- Dette er en av våre store, alvorlige bekymringer som nasjon

Statssekretær Kristian Dahlberg Hauge (Frp) i Arbeids- og sosialdepartementet peker på en graf. Den viser Statistisk sentralbyrås fremskrivninger av arbeidsmarkedet.

Antallet som ikke har fullført videregående vil fortsette å være høyt de neste 15 årene. Men de får stadig færre jobber å søke på.

– Dette er en av våre store, alvorlige bekymringer som nasjon. Fremskrivningen er til 2030, det er ikke veldig langt unna. Da vil det være cirka 150.000 flere uten fullført videregående opplæring enn det er tilgjengelige jobber for disse, sier han.

Det økende overskuddet av arbeidssøkere med bare grunnskole på cv-en kan få store konsekvenser.

– Det er all grunn til å tro at mange av disse vil havne i et langvarig løp på ulike trygdeordninger, på siden av arbeidslivet, sier Dahlberg Hauge.

Frykter ny underklasse

Både Ap-leder Jonas Gahr Støre og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har uttalt til DN den siste uken at de frykter en ny underklasse av unge utenfor jobb og utdannelse:

• Hver tredje elev dropper ut av videregående skole eller klarer ikke å gjennomføre innen fem år.
• 9,4 prosent av de unge mellom 15 og 24 år er arbeidsledige, ifølge SSBs arbeidskraftundersøkelse fra første kvartal i år. Det er en økning fra 7,9 prosent på samme tidspunkt ifjor.
• To tredeler av de norske, arbeidsledige ungdommene er dessuten faretruende langt unna arbeidsmarkedet, ifølge en OECD-rapport som ble lagt frem i forrige uke.
• Disse ungdommene står utenfor skole, jobb og arbeidstrening, og er heller ikke registrerte som arbeidssøkere. Det gjør dem vanskelig å nå og dermed vanskeligere å få på rett kjøl.

Les også: Når norske ungdommer først faller utenfor, faller de langt

Innfører aktivitetskrav

Andelen «inaktive» utenfor-ungdommer er høyere i Norge enn gjennomsnittet av de 32 landene OECD har analysert.

– Hvorfor er det slik?

– Det er et vanskelig spørsmål. Det er vel så viktig å se hva vi kan gjøre for at de skal få en tettere tilknytning til arbeidslivet. Det handler om å bryte ned skillet mellom at du enten er inne i arbeidslivet fullt og helt, eller helt på utsiden, sier Dahlberg Hauge.

– Nettopp derfor innfører vi nå aktivitetskrav for de som mottar sosialhjelp. Da sier vi at det forventes aktivitet når man mottar den type ytelser. Men også at det forventes at det offentlige skal stille opp med mer enn bare en ytelse. Det skal stille opp med aktivitet tilpasset den enkelte, nettopp for å forberede dem på veien til arbeidslivet, sier han.

 

Tøft for bachelor-studenter

– Jeg håper jo ikke vi faller helt utenfor. Men det er vanskelig å få jobb. Det merker vi, sier Martine Eliassen.

Hun deltok på samme konferanse som statssekretær Dahlberg Hauge tirsdag. Nestlé har tatt initiativ til en allianse av 200 bedrifter som skal bekjempe arbeidsledighet blant unge i Europa, og inviterte til konferanse om temaet på Oslo-kontoret.

Eliassen levert bacheloroppgaven i markedsføring mandag og kom for å høre om fremtiden, og få tips til jobbsøkingen hun skal i gang med.

– Pappa er key account manager uten å ha en bachelorgrad. Nå må du ha en mastergrad og lang erfaring for å få samme jobb. Når folk med bachelorgrad sliter med å få jobb er det ikke rart det er vanskelig for de som dropper ut av videregående, sier hun.

Kameraten Daniel Bolsø har kjent på det samme. Han ble ferdig med tre års utdannelse på BI ifjor.

– Fellesnevneren for alle avslagene jeg fikk da jeg søkte jobber var erfaring, erfaring, erfaring. Jeg tenker å ta en master til høsten. Jeg tror man bør ta det hvis man ikke har flaks og nettverk, sier han.

– Viktig, halv jobb

DN skrev lørdag om Arbeidspartiets forslag til revidert statsbudsjett. Partiet foreslår en ledighetspakke på cirka 420 millioner kroner. Tiltakene er spesielt rettet mot unge arbeidsledige, og innebærer blant annet økt antall tiltaksplasser, fagskoleplasser, studieplasser og lærlingplasser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

Les også: Frykter en ny underklasse (krever innlogging)

– Alt dette er viktig. Men det er bare halve jobben. Vi trenger også noen som står på den andre siden, i arbeidslivet, og tar imot. Det er der utfordringen ligger, sier statssekretær Dahlberg Hauge.

– Vi kan ha en politisk konkurranse om hvem som oppretter flest tiltaksplasser, men vi trenger også at inngangsporten til det ordinære arbeidslivet blir enklere. Det dreier seg veldig ofte om å gi ungdom fotfeste i ung alder, som et alternativ til et langvarig løp i utenforskap og på trygd, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.