– Det er helt rørende å se de båndene som er blitt knyttet mellom barna og au pairene

Eiendomsutvikler Christen Wikborg (66) har hatt seks au pairer. – Selvfølgelig er det noen som misbruker ordningen, og det ødelegger for oss andre.

Eiendomsutvikler Christen Wikborg står bak konseptet Oslo Street Food. Hans familie har til sammen hatt seks ulike au pairer.
Eiendomsutvikler Christen Wikborg står bak konseptet Oslo Street Food. Hans familie har til sammen hatt seks ulike au pairer.Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB

– Jeg forstår kritikken som rettes mot au pair-ordningen. Det er saklig argumentasjon, men samtidig har jo jentene som har vært hos oss vært kjempefornøyde med opplevelsen.

Det sier eiendomsutvikler og tobarnsfar Christen Wikborg. Hans familie har til sammen hatt seks filippinske au pairer - alle fra samme familie.

DN skrev søndag at aldri før har så mange personer blitt midlertidig utestengt fra au pair-ordningen som under koronapandemien. Utestengingen kan skyldes at de som benytter seg av ordningen ikke oppfyller vilkårene til arbeidstid, arbeidsoppgaver, lønn eller at au pairen ikke har bodd med familien, opplyser UDI.

I fjor fattet UDI 45 vedtak om midlertidig utestengelse fra au pair-ordningen, mot ni slike vedtak i 2019.

Christen Wikborg står blant annet bak restaurant- og utelivskonseptet Oslo Street Food. Han og familien valgte å benytte seg av ordningen, slik at han og kona skulle kunne prioritere hver sin jobb.

– Det har vært helt fantastisk. Vi føler oss trygge på de som kommer til oss siden hun er anbefalt av en vi har vært fornøyd med tidligere, og de føler seg også trygge fordi de får det anbefalt av en søster eller kusine, sier han.

Kan henge i tynn tråd

Au pair-ordningen har vært debattert og omstridt i lang tid. Nå kan den henge i en tynn tråd dersom Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti får det som de vil. Begge partiene mener at ordningen som opprinnelig er tenkt som en kulturutveksling, utnyttes. De ønsker derfor å skrote den.

Det håper Wikborg ikke vil skje.

– Her får au pairene anledning til å bygge penger selv. Flere bruker pengene på viktige ting som å hjelpe broren sin med utdannelse, faren med en operasjon eller å bygge seg et hus. Alle au pairene som har vært hos oss har hatt gode formål for seg selv og sin familie, og tjener penger de aldri kunne drømt om i Filippinene, sier Wikborg.

Au pair-ordningen er strengt regulert, men har samtidig fått kritikk for at den ikke håndheves godt nok ute blant familiene. En au pair skal få utbetalt 5900 kroner i måneden, har ikke lov til å jobbe mer enn 30 timer i uken og må bo og arbeide i en norsktalende familie.

– Rørende å se

Wikborg har to tvillinger som nå er 15 år. Samtlige av de seks au pairene som har bistått hans familie, har bodd i Norge ut makstiden på to år. Han forteller at ordningen har vært til stor glede for alle parter.

– Vi hadde klart oss uten, men det har gjort livet både lettere og hyggeligere. Det har vært en berikelse i seg selv. Det er helt rørende å se de båndene som er blitt knyttet mellom barna og au pairene.

– Flere peker på at formålet med ordningen utnyttes?

– Det tviler jeg ikke på. Det er nok mange som ikke legger nok vekt på det kulturelle aspektet. Vi har tatt med våre au pairer på alt vi har gjort – ski på Geilo, vannski, fjellturer. Det er kultur det også. De synes det har vært så gøy!

I likestillingens navn

For Ragnhild Borchgrevink handlet det om å ha muligheten til å takke ja til jobben som administrerende direktør i Viken Skog. Hun hadde akkurat født sitt andre barn, var bosatt i Bærum, mens topplederjobben hun fikk tilbudt lå i Hønefoss. Familien trengte hjelp, forteller hun.

– Før hadde vi avlastning i form av besteforeldregenerasjonen, men vi lever ikke på den måten lenger. Samfunnet er ikke tilrettelagt til at begge foreldre kan ha en jobb med ubekvem arbeidstid, reising eller skiftarbeid.

Hun mener det handler om å legge til rette for kjønnslikestilling i arbeidslivet. Samtidig synes hun ordningen er viktig for likestillingen til de kvinnene som kommer fra Filippinene som au pairer.

Ragnhild Borchgrevink mener au pair-ordningen bidrar til likestilling for både de norske og de filippinske kvinnene.Foto: Gorm K. Gaare

– Jeg har alltid tenkt at det er frigjørende for au pairene. De anså seg som kjempeheldige da de kom til Norge. Deres skrekk var jo å havne i Saudi-Arabia eller Qatar. Ved å komme hit får de mulighet til å legge seg opp penger. Noen snakker om at det er sosial utnytting, men i realiteten får de en mulighet til å oppleve noe helt nytt og tjene penger.

Borchgrevink erkjenner at noen kan utnytte ordningen og at det finnes au pairer som jobber for mye, men dersom man følger regelverket er det ikke snakk om utnytting, mener hun.

– Jeg mener det er problematisk dersom ordningen legges ned. Dette handler også om likestillingen til de jentene som kommer som au pairer. Det er ironisk at Norge har en skole i Filippinene hvor vi utdanner menn til å bli sjøfolk og jobbe på norske skip, samtidig sier vi nei til filippinske kvinner som vil hit og skape seg et bedre liv.

På besøk til Filippinene

Wikborg har også forståelse for kritikken som rettes mot ordningen, men hans opplevelse er at ordningen er til glede for alle parter.

Selvfølgelig er det noen som misbruker ordningen, og det ødelegger for oss andre. Nå har vi vært så heldige og hatt muligheten til å benytte oss av ordningen, men dersom det blir en slutt på den synes jeg synd på de filippinske jentene som ikke får muligheten til dette i fremtiden.

Wikborg oppfordrer regjeringen til å ikke se på de negative tilfellene, men heller se til de gode opplevelsene hvor det fungerer godt for begge parter. Nå er uansett au pair-ordningen på vei til å fases ut for hans familie.

– Nå er tvillingene våre 15 år, og au pairen vi har nå blir den siste. Når hun er ferdig om et år, føler vi at barna er så selvstendige at vi skal klare det med de jobbene vi har.

– Blir det vemodig?

– Det er ikke tvil om at vi skal reise til Filippinene og besøke alle de som har vært au pair hos oss. Vi har lært masse kultur av våre filippinske venninner, og jeg tror de har følt seg som en del av familien.

Publisert 19. September 2021, kl. 15.34Oppdatert 20. September 2021, kl. 08.31