DN skriver tirsdag at leder Anne-Kari Bratten i arbeidsgiverforeningen Spekter ber norske kvinner jobbe tre timer mer enn i dag. Bratten mener det er nødvendig at nordmenn i snitt må jobbe 165 timer mer i året for å opprettholde velferdsnivået.
Til sammenligning jobber svenskene allerede 200 timer mer enn oss, forklarer hun.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) er enig med Bratten i at det er en dårlig ide å jobbe mindre, men sier til DN at hva vi får igjen for hver time er viktigere enn hvor lenge vi jobber.
- Det er veldig mange som jobber mer enn oss. Skal vi forsvare å jobbe så lite som vi gjør, betyr det at vi må ha høy produktivitet, vi må produsere mer per time, mener han.
Viktig faktor
De siste årene har norsk produktivitet økt stadig mindre. Fortsetter denne utviklingen, kan vi ikke lenger forsvare å jobbe mindre enn andre, mener han.
- Dette har vært én av våre største bekymringer de siste ti årene, sier Røe Isaksen.
Men: regnestykket kan gå opp når vi tar ut velferd gjennom både økt produksjon og noe mer fritid - så lenge vi blir flinkere, bedre og kjappere, mener han.
- Jeg er enig med Bratten i at tiden i den oljemarinerte hengekøyen sakte, men sikkert nærmer seg slutten. Winter is Coming, som de sier på tv, illustrerer Røe Isaksen med en referanse til tv-serien "Game of Thrones".
- Midlertid svekker
Nestleder Trond Giske i Arbeiderpartiet mener Norge fortsatt har en stor og uutnyttet arbeidsstyrke. Denne består blant annet av studenter som ikke kommer seg gjennom studier på normert tid, forklarer han.
- Vi taper titusenvis av årsverk på at studenter blir forsinket. Det koster samfunnet mange milliarder, og der har vi en kilde til arbeidskraft, sier han til DN.
For å øke andelen arbeidstimer, mener Giske også rammene for ansatte i arbeidslivet må bli tryggere. Midlertidighet er blant faktorene som svekker nordmenns tilknytning til arbeidslivet, ifølge Ap-politikeren.
- Man kan selvfølgelig gi tilbud til flere som jobber deltid om heltidsstillinger eller økt arbeidstid. Jeg tror det henger veldig sammen med å ha trygge arbeidsplasser og tenker at heltid blir mer attraktivt om man har fast stilling, sier Giske til DN.
- Svenskene jobber 200 timer mer enn oss. Er det typisk norsk å jobbe lite?
- Ja, altså vi har tatt ut en del av arbeidsveksten vår i arbeidstidsreformer og permisjonsordninger. Det er et fritt valg å ta ut velferdsgodene. Men som samfunn som helhet, har vi mange nok oppgaver å løse til at det er oppgaver til mange som kanskje ville gått fra deltid til heltid, mener Giske.
Les også: Apple kutter hodetelefon-pluggen
Flere oljeserviceselskaper vil få problemer
Se også:
Klimatoppmøtet på 123:
