– Jeg ville ikke stolt blindt på den. Selv om jeg er glad i ny teknologi, sier toppsjef Magnus Reitan i Reitan Convenience.
Han slipper å kjøpe en ny stol til styrerommet sitt, men «trenger kanskje en stikkontakt til» om Vegard Kolbjørnsrud får rett.
Kolbjørnsrud har en doktorgrad i organisasjonsteori fra BI, og har sammen med en forskningsgruppe på 40 personer i Accenture blant annet sett på hva digitaliseringen vil bety for fremtidens arbeidsliv.
– Et av våre postulater er at roboter vil sitte i bedriftenes ledergruppe i fremtiden, sier Kolbjørnsrud.
Telenor Norge-sjef Berit Svendsen sier det høres spennende ut.
– En robot i ledergruppen høres jo litt sci-fi ut, men det gjør jo nesten alle radikale teknologier i begynnelsen, sier hun.
Kolbjørnsrud snakker ikke om menneskelignende metalliske vesener, men immaterielle roboter i form av kognitiv teknologi – dataroboter som kan sanse, forstå, handle og lære ved at de oppdaterer sin egen algoritme.
Algoritme med stemmerett
DN skrev 30. november om hvordan robotene allerede er på vei over fra industrien og inn i kontorjobbene i norske banker. Men om Kolbjørnsrud og en rekke andre forskere har rett, kan robotene også ha ambisjoner om å gå gradene i bedriftene raskt. Og fremtiden kan være nærmere enn vi tror.
– Det er vanskelig å vurdere fra utsiden hvor mye substans og hvor mye pr det var. Det var i alle fall bra pr for dem. Men det er også et frempek mot noe vi vil få se mer av, sier Kolbjørnsrud.
Den sveitsiske ideelle organisasjonen World Economic Forum spurte tidligere i år over 800 bedriftsledere og teknologieksperter om når robotene vil få sitt virkelige gjennombrudd i «hvitsnippjobber». 75 prosent svarte at det vil skje innen 2025.
Kolbjørnsrud tør ikke sette noen tidsramme for når vi får se de første robotene i ledergruppene.
– Den sikreste måten å gå feil i teknologiprognoser er å si noe om tidspunkt, men det er allerede mange pilotprosjekter der ute. Dette er noe det jobbes med nå og funksjonaliteten finnes allerede.
Tidligere saker i serien: Nå kommer bankrobotene
Har du lest DNgründers bloggere?
Mari Hæreid (26): Slik lever jeg uten lønn
Bente Sollid Storehaug (47): Ingen misunner deg gründerlivet før den første millionen er tjent
Først rådgivere
På ledernivå vil det ikke først og fremst være snakk om å bytte ut ledere med maskiner, men at maskinene fungerer som støtte og forsterkning, tror Kolbjørnsrud.
– Det kan selvfølgelig føre til færre ledere, men ikke på et én-til-én-nivå, sier han.
Kolbjørnsrud mener vi kan forvente å se robotene gjøre en rekke ulike oppgaver:
- Analytisk arbeid, som å stille oppklarende spørsmål, vurdere scenarioer og å gjøre spontane simuleringer.
- Assistentarbeid, som å ta notater, raskt sjekke gamle referater når man er usikker på hva som ble sagt og å gi raske avklaringer på ting man lurer på.
- Avgjørelser, i spennet fra å rådgi andre til å være et bemyndiget medlem av ledergruppen som selv kan ta beslutninger.
– De vil være de enkleste tingene som skjer først, sannsynligvis. Robotene vil gå fra assistent til aktør, sier Kolbjørnsrud.
Reitan sier han godt kunne tenke seg en robot i ledergruppen «hvis roboten er bra programmert».
Han tror også mest på robotene som en hjelper på veien mot beslutninger, fremfor en beslutningstager.
– Jeg har allerede en robot i ledergruppen som heter Microsoft Excel. Jeg tror at vi i større grad får hjelp av big data og systemer som får opp informasjon for å ta gode beslutninger. Jeg tror det må være mennesker til å ta beslutningene, men forhåpentlig får vi bedre beslutningsgrunnlag, sier han.
Reitan får støtte av Svendsen i Telenor.
– Jeg tror at veien er lang før vi har en robot i ledergruppen med beslutningsmyndighet, men en robot som effektivt kan hjelpe oss med å danne bedre beslutningsgrunnlag er interessant.
Vil ta jobber hjem til Norge
Det handler ikke lenger om hvorvidt, men hvordan du skal være tilstede på nett som bedrift i dag. Men fordi design ofte er dyrt, velger mange å flytte jobben ut av landet. Graphiq Design Collective har laget et online designkollektiv som skal gjøre det lettere for bedrifter å finne billige frilansdesignere i Norge.
I serien «DNs pitchekonkurranse» får du hver uke presentert de mest spennende bedriftsideen i Norge, på under 90 sekunder.
Les mer her.
LES OGSÅ: Fagforeningsledere mener oppvasken bør tas på kammerset (DN+)
LES OGSÅ: Gründeropprop til støtte for Anita Krohn Traaseth. Mener hun har rett når hun sier det er behov for opprydning i Innovasjon Norge.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.