Mange sliter med å finne den rette balansen mellom jobb og fritid.
Så også de ansatte i et globalt konsulentselskap med hovedbase i USA. Der hevdet de ansatte ifølge en studie referert i Harvard Business Review at de jobbet 60-80 timer i uken.
Selskapet var preget av en kultur der mange trodde at oppskriften på fremgang var å legge sjelen sin i jobben, ofte på bekostning av familie og fritid. Det var også mye reising i jobben - ofte utenlands. I tillegg var det forventet at de ansatte var tilgjengelige og «tilkoblet» i helgene, noe også it-systemene viste at de var.
Men når man gikk tallene nærmere etter i sømmene viste det seg at enkelte menn hadde kommet på en svært suksessfull strategi for å fremstå som arbeidsnarkomane, skriver va.se.
«Superhelter»
En stor del av de ansatte i konsulentselskapet, både kvinner og menn, følte at de ikke strakk til på hjemmebane og hadde problemer med forventningene om alltid å være tilgjengelige.
De som imidlertid lykkes i å håndtere det tøffe arbeidsmiljøet ble omtalt som «stjerner» eller «superhelter» av kollegene. Ansatte som derimot tok konsekvensen av «skvisen» mellom jobb og fritid, og som via formelle kanaler i selskapet for eksempel spurte sin leder om å få redusert arbeidstid eller endrede arbeidsoppgaver, ble konsekvent marginalisert, og kunne glemme å gjøre karriere.
Det interessante med studien var imidlertid at noen av de som fremsto som «superhelter» og «perfekte» ansatte, først og fremst menn, slett ikke jobbet 60-80 timer i uken, men like korte uker som de som faktisk hadde bedt om å få jobbe mindre.
Disse fant nemlig diskrè måter å unngå å jobbe så mye som ledere og kolleger trodde de jobbet, og gikk derfor «under radaren». Disse mennene bygde blant annet svært nære relasjoner med lokale kunder for å slippe lange utenlandsreiser eller de bygde allianser med andre mannlige kolleger for å slippe å jobbe så mye overtid.
Studien konkluderer med at selv i slike arbeidsintensive konsulentselskaper med krevende kunder er det mulig å organisere arbeidet slik at det blir mer forutsigbart for de ansatte og uten at det vil kreve arbeidsuker på 60 til 80 timer.
Tom arbeidstid
I andre selskaper og for andre ansatte er problemstillingen imidlertid motsatt av den omtalte studien - nemlig såkalt tom arbeidstid - at man rett og slett ikke klarer å fylle arbeidsdagen med fornuftige arbeidsoppgaver.
I en avhandling av sosiolog Roland Paulsen ved Universitet i Uppsala, referert i svenske Arbetsliv i 2013, fant han at mange arbeidstagere, særlig kontoransatte, faktisk har for lite å gjøre til å fylle arbeidsdagen. For noen førte dette til apati og depresjon fordi de kjeder livet av seg, mens andre fylte halve arbeidsdagen med morsomme ting, enten en hobby, studier, Facebook, private samtaler eller til og med å sove.
At slikt ikke oppdages skyldes ifølge Paulsen at mange ansatte har et kunnskapsovertak på sine sjefer som gjør det vanskelig å få innsyn i arbeidet og dermed kunne vurdere fornuftig tidsbruk i forhold til arbeidsinnsats.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.