– Det blir en trang sommer, sier den permitterte ingeniøren Odd Arild Hein (43) i Egersund.
– Jeg kjøpte nytt hus ut fra lønnen som fulltidsarbeidende og visste ikke at jeg ville bli permittert på det tidspunktet. Hadde jeg visst at jeg kom i denne situasjonen, ville jeg aldri ha kjøpt det, sier Hein, som er gift med Mariann og har tre barn på åtte, 13 og 15 år.
Onsdag presenterer NHO sitt økonomiske overblikk dette kvartalet. Utviklingen i ledigheten og følgene av fallet i oljeprisen er nå sentralt for vurderingen av økonomien. NHO mener vi ikke har sett toppen i arbeidsledighet ennå.
– Det verste er foran oss. Rundt årsskiftet ser vi rundt 140.000 ledige, eller 4,9 prosent, sier Dag Aarnes, avdelingsdirektør for samfunnsøkonomi og skatt i NHO.
I dag er ledigheten 4,1 prosent, eller 114.000 personer.
Odd Arild Hein synes det har tatt lang tid før NHO endelig har innsett at arbeidsledigheten vil øke ytterligere.
Boligprisen avgjørende
Slår den mest sannsynlige utviklingen til, varer NHOs antatte ledighetstopp kort. Allerede til våren neste år faller ledigheten igjen, dersom andre deler av økonomien utvikler seg godt, viser prognosene.
Det aller verste scenarioet er et bratt og raskt fall i boligprisene, som vil føre til problemer både for husholdninger og banker. Mer sannsynlig, og «nest verst» mener Aarnes i NHO, er det at boligprisene fortsetter opp, som følge av press og lav rente. Kombinert med økt ledighet er heller ikke det noen vinner for økonomien.
– Effekten av høy og stigende gjeld i husholdningene, og raskt stigende ledighet, vil være at veksten i privat forbruk blir lavere og beveger seg ned mot veldig lave nivåer, sammenlignet med det vi er blitt vant til. Siden privat forbruk er en så stor del av ressursbruken i samfunnet, vil det påvirke veksten sterkt, sier han.
Han mener alarmklokkene vil ringe hvis antallet ledige når 150.000 og gjelden fortsetter å vokse.
Stagnasjon
Nedgangen startet med et «makroøkonomisk sjokk» gjennom et veldig raskt fall i oljeprisen. Spørsmålet er om det får følger inn i andre deler av økonomien.
– Får vi fall i privat forbruk i tillegg, kan det tilsammen gi stagnasjon, sier han, og mener det er tre faktorer som avgjør hvor man ender:
- Utviklingen i innenlandsk etterspørsel.
- Utviklingen i eksporten fra norske bedrifter.
- Hvor dypt oljeinvesteringene faller.
NHO har mest tro på at vi berger oss forbi dumpen og så får en rask gjeninnhenting.
– Hvis oljeinvesteringene flater ut på et rimelig nivå og boligprisene også flater ut, skal man ikke se bort fra at dette går rimelig bra, sier Aarnes.
Men han utelukker ikke en utvikling man har sett i mange andre europeiske land de siste årene, dersom investeringsfallet i oljesektoren blir langvarig, gjelden i husholdningene fortsetter å vokse og ledigheten varer.
Ettersom utviklingen i boligmarkedet sees som avgjørende for det private forbruket ellers, har NHO store forventninger til tiltakspakken for boligmarkedet som er ventet fra regjeringen neste uke.
– Vi er av den oppfatning at boligmarkedssituasjonen kan rettes opp ved riktig type politikk. Det er først og fremst politisk vilje det står på, sier han.
Odd Arild Hein går på jobb én dag i uken for å fullføre prosjekter han er involvert i hos Sørco. Men 20. juni er det slutt på bedriftens lønnspliktperiode.
– Etterpå er det naving og jobbsøking. Da vil inntekten min bli redusert med to tredjedeler i forhold til i dag, sier Hein, som er aktiv tillitsvalgt i ingeniørorganisasjonen Nito i Rogaland.
Han er også blant initiativtagerne til et nettverk i regi av Nito i Rogaland, for å hjelpe arbeidsledige ingeniører tilbake til arbeidslivet.
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.