Det ble kraftig rabalder da tidligere arbeidsminister Robert Eriksson høsten 2014 valgte å sette ned Arbeidstidsutvalget, uten representasjon fra partene i arbeidslivet. Nå snur arbeidsministeren og slipper til partene.
– Det optimale vil være om man finner forslag til løsninger som partene er enige om. Forslag partene er enige om, er lettere å få igjennom og det skaper mindre konflikt, sier Anniken Hauglie.
Arbeidsministeren vil oppnevne to partssammensatte arbeidsgrupper, der alle de åtte hovedorganisasjonene i arbeidslivet inviteres til et ettårig arbeid for å komme frem til løsninger. LO, Unio, Akademikerne, YS, NHO, Spekter, Virke og KS – alle skal med. De to partssammensatte gruppene skal jobbe med turnus og skiftarbeid, og med svar på hvem som har særlig selvstendige stillinger og kan unntas fra vernebestemmelsene i arbeidsmiljøloven.
Lov å arbeide sent
To saker overlater statsråden ikke til partene, men tar beslutning nå:
- Arbeidsministeren kjøper utvalgets forslag om å utvide grensen for kveldsarbeid fra klokken 21 til klokken 23, når arbeidstager selv ber om det.
– Jeg synes det er et godt forslag, så jeg kjører det bare ut. Dette er ikke det mest kontroversielle forslaget heller, sier Hauglie.
- Hun mener det er et tilstrekkelig vern i at arbeid mellom 21 og 23 bare kan skje på arbeidstagers initiativ. Arbeidsgiver må være enig.
– Mange kan jo kjenne litt på behovet for å være mer til stede i barnas våkne timer og heller ta frem pc-en etterpå, sier hun.
– Vi har erfaring med alle denne type bestemmelser at det oppstår et press fra arbeidsgiver for å utnytte dem, sier LOs førstesekretær Peggy Hessen Følsvik.
Endringen kan bli en realitet fra 1. juni neste sommer. Lovteksten skal nå på seks ukers høring før forslaget sendes Stortinget.
«Det verst tenkelige utfallet»
- Den andre saken der Haugli har bestemt seg, dreier seg om arbeidstidsbestemmelsene for ansatte ved institusjoner der myndighetene anser det nødvendig at de oppholder seg over lengre sammenhengende perioder – regulert i «medleverforskriften». I dag omfatter disse bestemmelsene institusjoner med rus eller adferdsproblemer, og enslige mindreårige asylsøkere.
Hauglie vil, som utvalget, la ordningen gjelde flere institusjoner – institusjoner for psykisk syke, mindreårige flyktninger og flere barnevernsinstitusjoner. Men hun vil ikke følge utvalgets forslag om innstramning i arbeidstidsbestemmelsene.
– Virke og mange institusjonsledere mener slike innstramninger vil gjøre institusjonene vanskeligere å drive, sier Hauglie.
– At hun vil utvide typen av institusjoner hvor disse ekstreme arbeidstidsordningene kan finne sted uten godkjenningsordning fra nasjonale organisasjoner eller Arbeidstilsynet, og samtidig ikke begrenser arbeidstiden slik utvalget har foreslått, er det verst tenkelige utfallet for oss, sier Følsvik i LO.
NHOs administrerende direktør Kristin Skogen Lund mener alt i alt at måten arbeidsministeren følger opp Arbeidstidsutvalget er grei.
Ett år med strid
LOs førstesekretær Følsvik varsler fortsatt tøffe tak om skift og turnusarbeid. Her fremmet Arbeidstidsutvalget forslag som styrket arbeidsgivers styringsrett og svekket lokale tillitsvalgtes posisjon.
– Angrepet på tillitsvalgtes rolle er noe av det mest alvorlige utvalget la frem, sier Følsvik.
Hun er likevel positiv til at organisasjonene får delta i partssammensatte grupper.
– Det er positivt at vi endelig får anledning til å bidra. Vi kan jo velge å se på det som at de nå har lært hvordan de skulle ha startet. Det tok et år, men ... sier Følsvik.
– Når det gjelder skift og turnus var vi opprinnelig for forslagene fra utvalgsflertallet. Men når de likevel nedsetter utvalg, ønsker NHO en forsiktig utvidelse av rommet for gjennomsnittsberegning. Jo lengre perioder man gjennomsnittsberegner arbeidstiden over, jo mer kan vi ta høyde for svingninger i virksomhetene, sier hun.
Dette betyr mulighet for større svingninger i arbeidstagernes ukentlige arbeidstid.
Organisasjonene har også ulikt syn på hvem som skal ha «særlig uavhengig stilling», og unntas vernebestemmelser i arbeidsmiljøloven.
Følg markedene med DN Investor
DNs kommentator Bjørn Gabrielsen veddet en kasse champagne på at Donald Trump ville vinne valget. Hans kommentatorkolleger Bård Bjerkholt og Kjetil Wiedswang er med og forklarer valgseieren, markedets reaksjoner og hva vi kan vente av Donald Trump i Det hvite hus.
Får du ikke opp spilleren? Prøv her eller her.
Vi vil gjerne høre fra deg! Send oss gjerne en mail!
Se interaktiv prisgrafikk for alle fylker og beregn prisutviklingen på din bolig.
Anbefalt av DVNtv:
