Det har lenge eksistert plenty grunner til å ikke søke toppjobben i Nav. Nå serverer regjeringen og arbeidsminister Robert Eriksson to nye, selv om navsjef Joakim Lystad gjør sitt beste for å smile så bredt og lojalt han kan.

For det første: Hvem vil ha en toppsjef som ikke er kar om å uttrykke eksplisitt støtte til deg offentlig. For det andre. Hvor mye sjef er du hvis sentrale myndigheter forteller deg i et ekstraordinært tildelingsbrev 22. oktober at du skal «foreta raskere skanning av sykemeldingsblankettens del d» og at departementet skal ha en tidsplan for dette arbeidet på bordet innen 24. oktober. Altså to dager senere.

Det er noe litt kompromissløst, tøft og amerikansk over slike krav: «at my desk – tomorrow morning», men det kan fort handle mer om behov for å demonstrere makt, enn å være en lederstil som på lang sikt sikrer gode resultater.

Politikere har behov for å vise handlekraft. Det kommer sjeldent tydelig frem i mandatet til Navutvalget der det står at de skal finne ‘quick wins’ for at regjeringen skal kunne ‘utkvittere politikk’ så fort som mulig. Interessant ordvalg.

Solberg-regjeringen har profilert seg hardt på gjennomføringskraft. En rask og tilgjengelig måte for sentrale myndigheter å utøve makt på, er nettopp å komme med krav og gi instrukser.

Det er ikke det minste rart ministeren er frustrert over situasjonen i Nav. Problemene synes å ingen ende ta i den gigantiske etaten, senest illustrert med katastrofetilstanden innenfor ikt, der sjefen gikk på dagen etter en kritisk McKinsey-rapport. Det er lett å forstå et desperat behov for å gjøre noe, vise omverden og velgere at her er vi på banen og ordner opp. Problemet er bare at medisinen Eriksson foreskriver er utstedelse av flere detaljerte krav fra byråkratikorridorene. Den medisinen er det knyttet adskillig tvil til. Med rette.

Et annet sted i regjeringen er målet derfor nettopp det motsatte, senest understreket forrige uke, da fornyingsminister Jan Tore Sanner la frem den nye planen for styring og ledelse i staten. Departementene bør begrense seg til å meisle ut overordnede mål og heller stimulere til kreativ problemløsning lokalt. Bare ikke i Nav? Det ekstraordinære tildelingsbrevet minner lite om handlingsrom og mye om å bli satt under administrasjon.

Det kan heller ikke være noen vitamininnsprøyting for en sjef i en tøff tid når alt sjefen over har å si er at: Du har tillit helt til den dagen du ikke har tillit. Det er like meningsfylt som å si at du lever helt til du dør, og selvfølgelig må det være sånn, men det er så selvfølgelig at det er uten innhold. Joakim Lystad kunne nok trengt en langt mer uforbeholden støtteerklæring fra arbeidsministeren. At Eriksson ikke benytter sjansen til å booste mannen på toppen av kongerikets kanskje mest utskjelte organisasjon, gir grobunn for spekulasjoner om at Lystad allerede er på vei ut.

På et seminar om sammenslåinger av høyskoler i forrige uke kalte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Nav-fusjonen for en katastrofe. Men Nav eksisterer og noen må være sjef. Politikere bør antagelig prise seg selv lykkelige for at noen i det hele tatt påtar seg jobben. Men skal køen av gode kandidater bli lenger, må vedkommende få en helt annen støtte. Og langt friere tøyler.

 

Det ekstraordinære tildelingsbrevet minner lite om handlingsrom og mye om å bli satt under administrasjon.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.