Eddi Eidsvåg er gründer av Pøbelprosjektet, som skal hjelpe unge mennesker som står utenfor skolesystemet og arbeidslivet.
Han er enig med forskerne som i dagens DN sier at karakterer i orden og oppførsel er meningsløst og kan gjøre vondt verre.
- Karakter i orden og oppførsel er gått ut på dato. Man kan ikke sette karakter i dag på samme måte som for 20 år siden. Det kommer elever fra mange kulturerer, som har ulik oppfatning av hva god oppførsel er, sier han.
I dag får elever på ungdomsskolen og videregående vurderingen «god», «nokså god» eller «lite god» i orden og oppførsel.
- Møter du ikke opp, har du sluttet
For å sørge for at deltakerne i Pøbelprosjektet møter opp og gjennomfører, har Eidsvåg innført strenge regler for tilstedeværelse.
- Kommer du for sent to ganger, får du en advarsel. Kommer du for sent en gang til sier vi «takk for kampen». De trenger ikke fortelle at de vil slutte. De vet at det er sånn vi ser på det. Hvis du kommer for sent første dagen, er det ut allerede da. Og for sent er et halvt minutt, ti sekunder. Nå er det aldri noen som kommer for sent, sier han.
- Hvordan skal man disiplinere elever uten å bruke nedsatt karakter som konsekvens?
- Stille krav til tilstedeværelse og til å komme presis. Steng døra, ikke slipp dem inn. Det må være tydelige konsekvenser det ikke går an å manipulere, men ikke i form av orden- og oppførselskarakter. Det ødelegger gode folk, sier han.
Han mener strenge oppmøteregler har ført til høy gjennomføringsgrad.
94 prosent fullfører ifølge Eidsvåg arbeidslivskurset. 45 prosent av disse får seg jobb, mens 22 prosent tar utdannelse.
Ungdommene sto utenfor skole- og arbeidsliv da de kom inn i Pøbelprosjektet.
Les også: Avskaff karakterer i orden og oppførsel
Utagerende gutter
Eidsvåg tror det er en klar sammenheng mellom dem som får nedsatt karakter og dem som dropper ut av videregående utdannelse.
Han mener også det er lettere for gutter å få nedsatt enn jenter.
- Man godtar mer av jenter enn gutter fordi jenter er smartere - de vet hvordan de skal sjarmere og manipulere. Gutter er mer utagerende, og da får de det midt i trynet.
Tall fra utdanningsetaten i Oslo viser at dobbelt så mange gutter enn jenter får nedsatt karakter i orden - 14,4 prosent mot 7,2 prosent. I oppførsel er tilsvarende tall henholdsvis 6,6 og 2,1 prosent.
Det finnes ikke tilsvarende nasjonale tall.
Les også: - Foregår en verdenskrig i kroppen i den alderen
Opposisjonell på skolen
Eidsvåg fikk selv «lite god» orden og «god» oppførsel på karakterkortet.
- Jeg var opposisjonell, hadde alltid neven oppe. Men hvis jeg hadde fått karakter i empati, tror jeg at jeg hadde fått «svært god», sier han.
- Har nedsatt ordenskarakter påvirket dine muligheter videre?
- Jeg har jo stort sett drevet for meg selv, så jeg har aldri sendt et vitnemål. Jeg vet ikke engang om jeg har et, sier han.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) er lunken til forslaget om å fjerne karakterene.
– Det er en spennende idé, men et dårlig forslag, sier han.
Juks viser samarbeidsevne
Eidsvåg trekker frem samarbeid og tilstedeværelse som to viktige elementer en arbeidsgiver ser etter.
- Hvis to elever hjelper hverandre med å jukse på skolen i dag, får de nedsatt ordenskarakter. Det første en arbeidsgiver vil spørre om, er imidlertid om du er god til å samarbeide. Er det noe som er godt samarbeid, er det jo juks. Det er tragisk at en ungdom som har jukset skal miste motivasjon på grunn av det. Det hører ikke 2015 til, sier han.
Ser ikke på ordenkarakteren
Stormberg-sjef Steinar J. Olsen er enig med Eidsvåg. Han mener det er viktigere å se på motivasjon enn orden- og oppførselskarakter.
- Karakterene er antikvariske, og burde vært fjernet for lenge siden. Jeg har aldri sett på dem når jeg ansetter. Jeg ser jo at mange unge som har slitt på skolen, blomstrer når de kommer ut i arbeidslivet, sier han.
Olsen har ikke like strenge oppmøteregler som Eidsvåg i Pøbelprosjektet, men påpeker at nærvær er viktig.
- Man må ønske å være på jobb. Er man ikke på jobb, skal det være et reelt sykefravær, ikke et valgt fravær, sier han.
I fjor høst skapte han debatt rundt sykefravær, da han i en video reagerte på at ansatte med lungebetennelse eller influensa er borte fra jobb.
Han har siden sagt at det var et uheldig valg av eksempler.
- Et farlig stempel
Olsen mener nedsatt karakter legger stein til byrden.
- De fleste elever som bryter med regler og normer, vil være klar over det. Det å skulle dokumentere det, hjelper som regel ikke. Mange av elevene som får nedsatt, sliter dessuten faglig også. Lærerne setter anmerkninger i stedet for å lete etter grunnen og styrke relasjonen til eleven. Den enkelte elev trenger heller å bli vist tillit, oppleve trygghet, faglig og sosial oppfølging, sier han.
Stormberg-sjefen sier trynefaktor i stor grad avgjør karakteren, og mener det er urettferdig at en slik subjektiv vurdering skal ramme eleven i arbeidslivet.
- Jeg ser at faglig sterke elever kan tillate seg mer dårlig oppførsel enn andre. Nedsatt i orden og oppførsel gir et subjektiv og farlig stempel, som jeg ser at mange arbeidsgivere er opptatt av. Primært når de rekrutterer unge. Desto viktigere er det å få fjernet det, konstaterer han.
Les også på DN.no/talent:
Han går på skolen med verdens beste rykte
NTNU vil innføre kjønnspoeng for gutter
Meld deg på DN Talents nyhetsbrev og følg oss på Facebook for å holde deg oppdatert på student- og karrierenyheter.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.