I et klasserom på Hetland videregående skole i Stavanger står petroleumsingeniør Eric Ordaz (28) og underviser elevene i realfag.
Planen hans var å kapre en godt betalt jobb i oljebransjen - helst før studiene var avsluttet. Da Ordaz ikke fikk napp, tok han seg jobb som lærer.
- Jeg stortrives! Egentlig kastet jeg meg tilfeldig inn i lærerjobben fordi jeg var desperat etter arbeid. Men jeg syntes det var helt kanonkult og kjørte på videre. Nå tar jeg praktisk pedagogisk utdanning (PPU) ved siden av. Planen er å bli lærer permanent, sier Ordaz til DN.
Spår vekst
Det gjør han lurt i, ifølge flere DN har snakket med.
Til tross for mørke utsikter i petroleumsrelaterte virksomheter, spår eksperter vekst i flere andre sektorer i løpet av 2016.
Læreryrket er ett av yrkene det kan bli lettere å finne seg arbeid innen de neste par årene.
- I mange næringer går det veldig bra. Arbeidsledigheten faller utenfor de fire vestlandsfylkene som er oljeberørte, sier analysesjef Erik Bruce i Nordea Markets.
Statistikk fra Arbeids- og velferdsetaten (NAV) viser at arbeidsledigheten nå er lavest innen undervisning- og akademiske yrker, og høyest innen ingeniør- og ikt-fag. Ledigheten blant sistnevnte har økt 69 prosent siden desember i fjor.
I 2016 vil 90.000 nordmenn være helt arbeidsledige, ifølge prognosene fra NAV.
Tjenester
En svak krone har sørget for vekst i næringer som reiseliv og tradisjonell eksport.
Dette er to områder Bruce tror det vil bli lettere å skaffe seg jobb i nå.
Også forbruksorienterte næringer som tjenestesektoren vil vokse fremover, mener Bruce.
- Tjenesteforbruket er bra. Det ser ut som om nordmenn bruker en del penger på dette - alt fra frisører til spa, tror Bruce.
Den såkalte «68-generasjonen», som har levd mesteparten av sitt yrkesaktive liv i oljens gullalder, kan også bidra med et boost inn i tjenesteforbruket. Disse står nå på trappene til pensjonisttilværelsen.
- Andelen av eldre i befolkningen øker, og «68'rne» kommer nå. Her er mange personer med relativt god råd, forklarer administrerende direktør Christine Meyer i Statistisk sentralbyrå (SSB).
SSB tror på vekst i blant annet bygg og anlegg og offentlig forvaltning det neste året.
Integrering
Flyktingstrømmen er en annen gruppe som vil sørge for økt sysselsetting. Norge vil trenge både pedagoger og annen kompetanse for å håndtere asylsøkerne, ifølge SSB.
- Det vil være en del arbeidsplasser for dem som skal ta imot flyktingene og støtte oppunder integrasjon. Her regner vi med en del vekst fremover, sier Meyer.
Direktør og Hodejeger Leif Feiring i lederutvelgelsesselskapet Adecco Search & Select /Badenoch & Clark, mener det vil oppstå flere stillinger som enda ikke eksisterer innenfor «integreringssektoren».
Og her ligger mye potensial for dem som er kreative og innovative, mener han.
- Det spennende er hvilke nye jobber som åpner seg i forhold til asylsøkerne. Jeg tror det vil komme tiltak som vi faktisk ikke er klar over, og det kan åpne for nye og spennende muligheter for folk med ulike kompetanser, sier Feiring til DN.
- Hvilken kompetanse har du mest tro på?
- Pedagogiske tjenester som norskopplæring blir særlig viktig, men også alt som har med organiseringen rundt den store tilstrømningen. Mange er på mottak og trenger å komme seg ut, de må få muligheter og Norge må skape nye arbeidsplasser. Her kan det komme mye. Men det er vanskelig å si i dag konkret hva slags type roller det er, mener Feiring.
Bygg- og anlegg
Etterhvert som flyktingene får innvilget opphold, vil det utløse behov for boligbygging, ifølge SSB-direktøren.
- Bygg- og anlegg har vokst etter fallet i petroleumssektoren, og det er sannsynlig at denne næringen vil fortsette å vokse når flyktingene skal bosettes, forklarer hun.
Sjefanalytiker Bruce tror også på god fart i boligbyggingen fremover, men peker på krefter som kan dra utviklingen i motsatt retning.
- Det er stor satsing på bolig og infrastruktur, men man sliter for øyeblikket med bygging av næringsbygg. Det er mulig nedgangen i sistnevnte vil fjerne denne effekten, sier han.
Helse og omsorg
Offentlig sektor, og spesielt tjenesteytende næringer som helse og omsorg er åpenbare områder med store behov de neste månedene, mener Feiring.
- Sykepleiere er det særlig behov for, men også lærere med realfagskompetanse, sier hodejegeren.
SSB-direktør Meyer bekrefter behovet, og legger til at mange av jobbene innenfor helse og omsorg ikke vil kreve toppkompetanse på master eller doktornivå.
NAV-direktør Sigrun Vågeng fortalte også tidligere i desember at behovet for sykepleiere allerede er stort.
Teknologi og gründing
Feiring følger godt med på utviklingen i dagens teknologimiljø, og mener det vil skje mye spennende på dette området fremover.
- I gründervirksomheter rundt IT og masseutvikling skjer det veldig mye spennende. Spesielt er Trondheim og NTNU et sted hvor det yngler. Det kommer garantert noe spennende fra dette miljøet, sier han.
- Er 2016 året hvor du skal realisere gründerdrømmen?
- Ja, det tenker jeg definitivt. Nå er mulighetene der: Det er masse kompetanse å få tak i fordi flere står uten jobb, og dermed er det flere lyse hoder som har mye å by på, mener Feiring.
Midtsjiktet forsvinner
På lengre sikt tror SSB-direktøren arbeidsmarkedet i større grad vil bli splittet mellom yrker som krever høy og lav kompetanse.
Både i USA og i Norge mener Meyer det er sannsynlig at økt arbeidskraftsbehov hovedsakelig vil komme i endene.
- En del av jobbene som i dag ligger i det midterste sjiktet kan bli overflødige på grunn av teknologi. Samtidig vet vi at vi i Norge har behov for å utnytte høy kompetanse og få flere gjennom utdannelse enn vi hittil har klart. Overgangen fra videregående til høgskole og universitetet er for lang, og for få fullfører høyere utdannelse, sier Meyer.
Dette kan være gode nyheter for ansatte med relativt lave kvalifikasjoner. Men det betyr også at det høye lønnsnivået Norge har hatt kan bli utfordret, særlig for personer med lav kompetanse, påpeker SSB-sjefen.
- Finansnæringen har allerede vært gjennom denne omstillingen. De har faset ut ansatte med middels komeptanse, lagt ned kontorene og digitalisert tjenestene, sier hun.
Ut i grevens tid
Oljeingeniøren Ordaz mener han har hatt flaks som fant seg lærerjobb før oljesmellen kom for fullt.
- Jeg kom meg ut i grevens tid, sier han.
At lønnsnivået som lærer er vesentlig lavere enn i petroleumsbransjen, betyr ikke noe for oljeingeniøren som har over enn seks år med studier fra Universitetet i Bergen bak seg.
- Det tok ikke lang tid som lærer før det ikke var så viktig lenger. Det er visse situasjoner som oppstår i hverdagen her som er veldig gledelige. Det er kjekt å hjelpe andre, og se at de får det til. Det ligger nok mer stolthet i dette yrket enn jeg ville hatt som petroleumsingeniør, tror Ordaz.
- Kan det anbefales å bli lærer?
- Ja, så det synger etter.
Les også: - Vi jakter på nordmenn med litt «maur i blodet»
- Bedre å si opp selv, enn å bli sagt opp
NAV-sjefen: Her er det lettest å få jobb fremover
Se også:
Hvordan lykkes som gründer?
