- I stat og kommune er det fortsatt stor mangel på ingeniører. De bør bli mer oppmerksomme på at det er ledig kompetanse i arbeidsmarkedet.
Det sier direktør for kommunikasjon og marked, Tore Westhrin i fagorganisasjonen Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening til DN.
I løpet av ett år har arbeidsledigheten doblet seg blant norske ingeniører. En fersk undersøkelse utført av NITO viser at én av tre innenfor denne yrkesgruppen nå er redd for å miste jobben sin i oljebransjen.
Det mener Westhrin gir statlige organer en gylden mulighet til å sikre seg etterlengtet kompetanse.
- Staten bør benytte muligheten til å rekruttere en type kompetanse de mangler. Det er problemet med mange offentlige prosjekter som skal gjennomføres: de mangler kompetanse - ikke penger.
Les også: Lene (38) gikk fra oljebransjen til Forsvaret
Rammebetingelser
Vegvesenet og Jernbaneverket er eksempler på offentlige instanser som i lang tid har signalisert at de trenger flere sivilingeniører, mener Westhrin. Også i byggebransjen er det mangel på riktig type fagpersoner.
- Flere av våre medlemmer har gått til statlige etater, sier Tekna-direktøren.
Ifølge en undersøkelse Tekna har foretatt blant sine 20.000 medlemmer i petroleumssektoren, mener flertallet av dem at kompetansen deres kan brukes innen andre sektorer.
Samtidig sier de at det er viktig med rammebetingelser.
- Ett virkemiddel staten bør bruke, er å strekke seg lønnsmessig for å gjøre det mer attraktivt å arbeide innenfor ulike statlige og kommunale etater, mener Westhrin.
- En myte
Pressesjef Kjell Bjørn Vinje i Vegdirektoratet forteller at Vegvesenet har merket økt pågang fra ingeniører som ønsker seg jobb.
Av totalt 7000 ansatte, er rundt halvparten av stillingene i Statens vegvesen tekniske. Her er oljeingeniører «hyperaktuelle», forteller Vinje.
- I turbulente tider søker mange seg aktivt mot det man kan kalle «jobbtrygghet». Dette er selvfølgelig en mulighet vi benytter oss av, forklarer han.
Etaten har imidlertid ingen planer om å ansette ekstra mange ingeniører, eller endre på vilkårene for å tiltrekke seg flere av ingeniørene på arbeidsmarkedet.
- Det er først og fremst eget behov som er avgjørende for hvor mange vi tilsetter. Når det gjelder lønn og betingelser, er dette noe som vurderes i hvert enkelt tilfelle, forklarer han.
At statlig ansatte ingeniører tjener dårlig sammenlignet med ansatte i privat sektor mener han er en myte.
- Vi opplever å være konkurransedyktige på lønn innenfor mange områder, spesielt i bygg- og anlegg. I tillegg har statsansatte en rekke andre goder: alt fra medlemsskap i statens pensjonskasse til et sterkere stillingsvern, sier Vinje.
Andre lokkemidler
Forvaltningsbedriften Statsbygg merker også økt pågang fra ledige ingeniører på arbeidsmarkedet. Selskapet er imidlertid i en posisjon hvor det får den kompetansen det trenger, opplyser kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim i Statsbygg.
- Vi opplever å være konkurransedyktige, men har våre utfordringer i forhold til lønn. Vi kan ikke velge - vi må følge det som gjelder for staten, sier hun.
Til tross for økt pågang, er det ikke oljeingeniørene som søker seg hit. Aschim tror det er arbeidsoppgavene som trekker søkere til Statsbygg - ikke lønn.
- Arbeidsfeltet er unikt. Vi bygger store, nasjonale bygg med betydning for driften av Norge. Ikke hvem som helst får bli med å bygge et nytt regjeringskvartal, eksemplifiserer hun.
Etaten sliter likevel med å fylle spesialiserte stillinger som krever kandidater med bred erfaring fra komplekse og store byggeprosjekter.
- Det skyldes at de folkene vi er ute etter der sitter i godt betalte jobber som er spennende for dem i dag. De trenger å tenke seg om en gang eller to før de melder sin interesse. Og det gjør de nettopp på grunn av de unike arbeidsoppgavene, mener Aschim.
Les også: Oljetopper under lupen
Frykter ny overraskende SAS-strategi vil intensivere priskrigen
Tar et oppgjør med egoforeldre(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.