Tre måneder etter at protestene startet i Bangkoks gater begynner konsekvensene å bli alvorlige for den thailandske økonomien og næringslivet. Den «thailandske teflonøkonomien» tilgrises av den politiske konflikten.
Ved midnatt ble det innført unntakstilstand i Bangkok og naboprovinsene. Dette gjør at myndighetene kan sperre av sentrumsområder, nyhetsmedier kan sensureres og politiet har vide fullmakter til å foreta arrestasjoner. Foreløpig er det rolig i Bangkoks gater.
Den økonomiske veksten er på vei ned. Statistikkene for fjorårets siste kvartal kommer ikke før ut i februar, men sentralbanken tar ingen sjanser. Etter all sannsynlighet blir renten satt ned med 0,25 prosentpoeng i dag til 2,25 prosent under et møte senere i dag.
- Den politiske uroen i det siste utgjør en betydelig nedsiderisiko for den økonomiske veksten. Dette kan kvalifisere for ytterligere rentekutt i løpet av de kommende månedene da det virker som at sentralbanken vil spille en nøkkelrolle for å støtte opp rundt den innenlandske økonomien, sier makroøkonom Fred Gibson hos kredittratingselskapet Moody's til Wall Street Journal.
Regjeringen har ingen gjennomføringskraft for å støtte opp under økonomien, og har heller ikke hatt det de siste to-tre månedene. Flere store offentlige investeringsprosjekter som skulle starte ved årsskiftet til over 70 milliarder dollar har blitt lagt på is.
- Det er tydelig at økonomien har satt på bremsene. Vi kan ikke regne med noen støtte fra regjeringens finanspolitikk. Årsaken er at vi ikke har en fungerende regjering, sa seniorøkonom Kampon Adireksombat hos meglerhuset TISCO denne uken.
Det skal gjennomføres nasjonale valg etter planen den 2. februar, men det største opposisjonspartiet har boikottet valget og eksperter tviler på at det kan dannes en ny regjering.
Det er også første gang i den thailandske historien det vil være unntakstilstand samtidig som at det skal gjennomføres en valgkamp og ikke minst la velgerne avlegge stemmer om vel ti dager.
«Regjeringen har vandret inn i sin egen felle. Hvis folk ikke kan bevege seg fritt og avlegge stemme vil dette være svært ødeleggende for legitimiteten av valget», skriver politisk analytiker Panitan Wattanayagorn ved Chulalongkorn University i en analyse.
Thailand har de siste 15-16 årene vært gjennom en to alvorlige finanskriser, tsunami med store ødeleggelser, militærkupp og blodige sammenstøt i Bangkoks gater. «Den thailandske teflonøkonomien» har blitt et begrep hos økonomer for landets evne til å ikke bli tilgriset.
Økonomene hos Capital Economics i Asia tør ikke å spå hva som vil skje de neste månedene i Thailand, men de tror ikke at valget vil føre til et resultat som alle parter kan akseptere. Fortsetter uroen frem mot sommeren vil Thailand havne i en resesjon, tror Krystal Tan.
«Det er verdt å huske at den nåværende krisen er den siste som blusser opp i en konflikt som strekker seg tilbake til 2006. Inntil en langsiktig løsning er på plass vil den dype politiske splittelsen i Thailand vedvare. Det gjør landet utsatt for politiske omveltninger, noe som begrenser vekstpotensialet», skriver Krystal Tan i en ny analyse.
Thailandske storselskaper foretok en rekke store oppkjøp i utlandet i fjor på over 25 milliarder dollar – finansiert med valutalån. Disse ble opptatt da den thailandske bahtkursen lå på rundt 28 baht mot en amerikansk dollar. Etter uroen startet har den thailandske valutaen svekket seg til 33 baht mot en dollar.
Dette gjør at prisen på oppkjøpene har blitt rundt 15 prosent dyrere. Det thailandske konglomeratet CP All, som foretok oppkjøp på rundt 15 milliarder dollar i Kina og Thailand, har den høyeste gjeldsgraden av alle børsnoterte næringsmiddelselskaper i Asia, ifølge Reuters.
MARKEDENE Det er en blandet dag på de asiatiske aksjemarkedene etter halvkjørt løp på onsdag. Ved Tokyo-børsen peker kurspilene nedover og har sendt nøkkelindeksen ned med 0,7 prosent.
Shanghai-børsen er vinneren med en oppgang på 1,7 prosent. Hovedårsaken er den kinesiske sentralbankens vilje til å trå til for å stabilisere likviditeten i pengemarkedet før kinesisk nyttår. De korte rentene har stabilisert seg det siste døgnet ette store bevegelser rundt helgen.
Kinesiske myndigheter har også åpnet opp for nye børsnoteringer etter 15 måneders moratorium. Som vanlig sendes kursene kraftig de første par handelsdagene. Syv selskaper har blitt børsnotert denne uken og har en gjennomsnittlig kursoppgang på over 40 prosent.
morten.iversen@dn.no(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.