Association of Southeast Asian Nations (ASEAN) feirer 50-årsjubileum I 2017. Organisasjonen ble opprinnelig etablert for å stå samlet mot kommunismens fremmarsj i regionen og etablere et fells rammeverk for økonomisk samarbeid.

Tredje høyeste vekst i verden

 

Hvis ASEAN hadde vært et selvstendig land ville det ha rangert som verdens syvende største, med et bruttonasjonalprodukt på 2500 milliarder dollar – på størrelse med Storbritannia og Frankrike.

Konsulentselskapet McKinsey forventer at innen 30 år vil ASEAN klatre opp til en fjerdeplass. Den økonomiske veksten i ASEAN siden årtusenskiftet har vært 5,1 prosent per år i gjennomsnitt – verdens tredje høyeste, bak Kina og India.

Dette forventes å fortsette. Capital Economics skriver i en ny rapport at ASEAN vil få en vekst på «like under fem prosent» de neste årene. Dette er høyere enn gjennomsnittet for fremvoksende økonomier på verdensbasis, hvor veksten forventes å havne på vel fire prosent.

«Vi forventer at ASEAN vil forbli et av få lyspunkter i verdensøkonomien de neste årene», skriver økonomene Gareth Leather og Krystal Tan i en ny rapport.

De tror ikke at ASEAN vil klare å ta opp konkurransen med Kina med en felles produksjonsbase, slik ambisjonene var på 1990-tallet. Det toget har forlatt stasjonen.

Asiatisk fellesmarked

Lederne for ASEAN er opptatt av å skape et fellesmarked – ikke ulikt forgjengeren til EU – Det europeiske fellesskap (EF). Over 70 prosent av all handel mellom de ti ASEAN-landene er med tariffer på null prosent. Kun fem prosent av alle varer har tariffer på over ti prosent.

«Det siste tiåret har vi sett en firedobling i handelen mellom medlemslandene», påpeker Capital Economics.

Handel mellom medlemslandene utgjør rundt en fjerdedel av den samlede handelen. Til sammenligning er denne andelen på 65 prosent i EU. Denne andelen forventes å øke i ASEAN. Det forutsetter at barrierene for å investere i tjenestesektoren reduseres.

Ifølge Verdensbankens «Services Trade Restrictions Database» har Filippinene, Indonesia, Thailand og Malaysia noen av de høyeste restriksjonene for utenlandske selskaper. Det er også restriksjoner på utenlandsk eierskap i børsnoterte selskaper.

Capital Economics peker også på svært varierende standard på infrastrukturen i regionen og hindringer som gjør det vanskelig og dyrt å frakte varer over grensene.

«Hvis ASEAN skal klare å lykkes med ambisjonene må disse restriksjonene løses. Vi holder ikke pusten. En fjerning av investeringsrestriksjonene og fri bevegelse av arbeidskraft på tvers av grensene vil vise seg å bli spesielt upopulært i de enkelte land», skriver Capital Economics.

Thailand tynger

Enkelte av landene gjør mer for å fjerne restriksjonene enn andre. Vietnam har åpnet opp for utenlandske investeringer og løsnet på tidligere eierskapsrestriksjoner. Resultatet er høy eksport og en industri som konkurrerer effektiv med Kina.

Amerikanske, sørkoreanske og taiwanske teknologiselskaper som Samsung, LG og Intel har foretatt store investeringer i Vietnam. Dette er en modell som også Filippinene følger. Thailand, som åpnet grensene tiår før Indonesia, Filippinene og Vietnam, henger etter.

«Sørøst-Asias svakeste økonomi på mellomlang sikt er sannsynligvis den thailandske hvor politisk usikkerhet legger en demper på den økonomiske veksten. Gitt at Thailand kun står for 15 prosent av regionens bruttonasjonalprodukt, bør ikke dette tynge for mye», skriver Capital Economics.

Det har vært politisk uro i Thailand i over ti år med to militærkupp. En ny grunnlov ble godkjent i august og militærjuntaen planlegger nye valg mot slutten av 2017.

Den thailandske økonomien fikk en økonomisk vekst på 3,4 prosent i første halvår. Dette er halvparten av hva Vietnam og Filippinene presterte.

Markedene

Seoul-børsen har falt med 1,3 prosent. Dette skyldes meldinger om en kraftig eksplosjon i Nord-Korea som tilsvarer et jordskjelv med en styrkegrad på 5,3. Det antas at Nord-Korea har foretatt en prøvesprengning av kjernefysiske våpen.

- Anbefalt fra DNtv:

- Tenk deg om før du låner til pipa
DNs Bård Bjerkholt kommenterer boligprisene.
03:31
Publisert:
 

Med denne nye teknologien håper de å gjøre norske skiløpere enda raskere
Det handler om mest energieffektive staketak, forklarer Gøran Paulsen ved Olympiatoppen.
00:50
Publisert:

«Finansredaksjonen» går denne uken i dybden på boligmarkedet, der det kun er spekulantene som vinner. Det er mulig vi nærmer oss et «Minsky moment» i boligmarkedet, mener DNs Terje Erikstad. Hør hva det vil innebære i ukens podcast, der også DNs journalist Marte Ramuz Eriksen og kommentator Bård Bjerkholt deltar.

Får du ikke opp episoden? Prøv her eller her.

Vi vil gjerne høre fra deg! Hva synes du om finansredaksjonen? Gi oss tilbakemelding: mre@dn.no.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.