Om tre uker åpner FNs klimatoppmøte i Paris. Målet er å vedta en ny, juridisk bindende klimaavtale som skal tre i kraft fra 2020. USA og Kina har forpliktet seg til å redusere sine utslipp fra henholdsvis 2025 og 2030.
Stormaktene oppfordres til å legge press på andre land for å få til en avtale.
Rammer fattige hardest
Verdensbanken kom med en ny rapport sent søndag kveld som prøver å banke inn alvoret for alle medlemslandene. Hvis det ikke gjøres mer for å redusere utslipp og få kontroll med klimaet.
«Så mange som 100 millioner mennesker kan havne inne i ekstrem fattigdom på grunn av høyere temperaturer. Dette skyldes utslipp av klimagasser», skriver Verdensbanken i rapporten «Shock Waves: Managing the Impacts of Climate Change on Poverty».
Verdensbankens president Jim Yong Kim har satt som mål å redusere den ekstreme fattigdommen. Det er ikke lenger nok med høy økonomisk vekst, men en klimavennlig politikk kan også skape høy økonomisk vekst.
- Klimaendringer rammer de fattigste hardest. Vår utfordring er å beskytte millioner av mennesker fra å falle inn i ekstrem fattigdom på grunn av klimaendringer, sa Kim under lanseringen av rapporten.
Verdensbanken mener at det er lite som kan gjøre fra nå frem til 2030 for å redusere global oppvarming de neste 15 årene. Det er mer avgjørende hva slags politikk og forpliktende tiltak som igangsettes for at disse kan vise resultater etter 2030.
Politiske forpliktelser
I rapporten anbefales medlemslandene om å foreta investeringer som vil redusere konsekvensene fra global oppvarming på lokalsamfunnene.
- De mest avgjørende utfordringene vår generasjon står foran er å få slutt på fattigdom og takle klimaendringer. Klimaendringer rammer allerede fattige gjennom dårligere avlinger, flommer og fører til økt risiko for sykdommer som malaria, sa direktør John Roome, som har ansvar for klimaendringer hos Verdensbanken.
Det haster med å få på plass forpliktende avtaler.
- Vi har en mulighet til å nå målene om å redusere fattigdom nå – vinduet er åpent. Det forutsettes at det foretas kloke politiske valg nå, sa klimaøkonom Stephane Hallegatte hos Verdensbanken under lanseringen av rapporten.
Sør-Asia er blant regionene som vil bli hardest rammet hvis spådommene slår til. Bangladesh har over 150 millioner innbyggere og de fleste bor i lavtliggende området langs deltaet. India vil også bli hardt rammet.
«I India alene kan 45 millioner mennesker bli sendt tilbake inn i fattigdom i 2030. Dette skyldes hovedsakelig sjokk fra landbrukssektoren og økte sykdomsutbrudd», skriver Verdensbanken.
Klimapolitikk gir vekst
Verdensbanken mener at rike land har en forpliktelse til å hjelpe fattigere land med å investere i infrastrukturprosjekter i de landene som er mest sårbare. Disse behovene ligger på over 8000 milliarder kroner i året.
- Folk tror at hvis vi setter inn tiltak mot klimaendringer vil det bli vanskeligere for disse landenes økonomier å vokse. All forskning viser at dette ikke er riktig. Hvis klimapolitikken gjennomføres på en riktig måte - for eksempel ved å legge avgifter på klimautslipp og skape inntekter, vil dette redusere skattetrykket på andre deler av økonomien, sier klimaekspert Chris Hope ved University of Cambridge Judge Business School til CNBC.
Han er en av verdens fremste eksperter på klimaendringer og hvordan dette vil påvirke landenes økonomier.
- Til syvende og sist vil en klimavennlig politikk være en måte til å bidra til økonomisk vekst og dra innbyggere ut av fattigdom. Det er ingen motsetning mellom å ville takle klimautfordringene og bringe disse landene ut av fattigdom, sier Hope.
- Det var en luftspeiling
Greenpeace kom med en ny rapport på mandag som viser at den globale etterspørselen etter kull har falt kraftig i år. Statistikkene for de ni første månedene viser at forbruket falt med 180 millioner tonn – 40 millioner tonn mer enn hva Japan brukte i samme periode.
- Disse trendene viser at den såkalte kullboomen i det første tiåret av det 21. århundre var en luftspeiling, sier Lauri Myllyvirta hos Greenpeace til Bloomberg Business.
Ifølge Greenpeace må utslippene fra kullkraftverk reduseres med fire prosent årlig frem til 2020 for å begrense at den globale temperaturøkningen holdes under to prosent.
Kina stenger kullkraftverk.
«Kullindustrien liker å vise til at Kina åpner et nytt kullkraftverk hver uke som bevis på at kulletterspørselen vil ta seg opp igjen i fremtiden. Realitetene er ganske så annerledes. Kapasitetsutnyttelsen ved kullkraftverkene har stupt. Kina stenger et kullkraftverk i uken», hevder Greenpeace.
Markedene
Aksjemarkedene i Japan og Kina klatrer ved inngangen til uken og er på det høyeste nivået siden 21. august. Shanghai-børsen er inne i et «bull market» etter at nøkkelindeksen har steget med over 20 prosent.
Elendige handelsstatistikker for oktober gjør at kinesiske investorer tror myndighetene vil komme på banen med nye tiltak de neste ukene for å holde den økonomiske aktiviteten oppe i siste kvartal.
«Vi tror den underliggende trenden i handelsveksten fortsetter å svekkes. Dette gjenspeiler vedvarende svakhet i både den globale etterspørselen og investeringer i Kina», skriver Bank of America Merrill Lynch i en rapport på mandag.
I Sørøst-Asia er det mer pessimisme å spore. Den lavere importen til Kina har sendt australske råvareselskaper lavere på mandag.
DN Direkte gir deg siste nytt om markedene fra Asia til Europa de neste timene.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.