Kinesiske myndigheter har lovet en årlig økonomisk vekst på rundt 6,5 prosent de neste fem årene. Dette gjør at Kina rykker frem og nærmer seg USA i størrelse – målt i bruttonasjonalprodukt. Det skjer til en høy pris med en voksende gjeld og reformer som er satt på vent.
Gradvis stagnasjon
Med jevne mellomrom kommer dommedagsprofetene med spådommer om at den kinesiske økonomien er på vei mot en «hard landing». For de fleste land betyr dette en resesjon; i Kina er definisjonen på en hard landing en økonomisk vekst på under fire prosent.
Dette er en situasjon den kinesiske økonomien ikke har opplevd siden begynnelsen av 1990-tallet – etter at det ble innført investeringsstopp på grunn av økonomiske sanksjoner mot landet fra flere vestlige land.
Analyseselskapet Gavegal Dragonomics, som siden 1990-tallet har fulgt den kinesiske økonomien tett, frykter at en sekulær stagnasjon kan være like rundt hjørnet for Kina. Dette er en situasjon hvor det er et sammenfall av mye ledige ressurser og en langvarig lav vekst.
«Det er to populære forestillinger om Kina. Den ene er at landet vil gjennomføre reformer og bli den neste supermakten. Den andre er at de vil bli et offer for en dramatisk økonomisk krise. Det er et tredje alternativ som er et mer sannsynlig scenario: en gradvis stagnasjon», skriver administrerende direktør Arthur R. Kroeber i en ny rapport.
Japan-fellen
Dette er en situasjon en annen asiatisk supermakt har opplevd: Japan.
«Kina i dag er ganske lik Japan – i ulike perioder. Utviklingsmessig er Kina som Japan på begynnelsen av 1970-tallet med et bruttonasjonalprodukt per innbygger på en fjerdedel av det amerikanske», skriver Kroeber.
Demografisk er Kina imidlertid som Japan på 1980-tallet hvor det er seks personer i arbeidsfør alder for hver pensjonist. Det er dette som skremmer mange. Innen en generasjon vil Kina ha samme demografiske struktur som Japan hadde i 2015 – med to mennesker i arbeid for hver pensjonist.
«For de som et tilbøyelig til å se den kinesiske veksten som ustoppelig er det tilrådelig å lese bøker som tar for seg Japans fremvekst på slutten av 1980-tallet – og telle hvor mange beskrivelser av Japan kan brukes på Kina i dag», skriver Kroeber.
I Japan var det de store industrikonglomeratene, såkalte keiretsu, som fikk ansvaret for å støtte opp rundt internasjonaliseringen av japanske selskaper.
I Kina er det statskontrollerte – eller statsfinansierte – selskaper som har den samme rollen.
«På samme måte har Kina gigantiske statskontrollerte selskaper som har gjort en god jobb på infrastrukturoppgaver i de siste årene. Men det er dårlig utrustet til å imøtekomme oppgavene fra et forbrukersamfunn. Gjelden er høy – rundt 160 prosent av bruttonasjonalprodukt og vokser raskt. Dette gjør at statlige selskaper kan ekspandere balansen, kjøpe utenlandske selskaper, og dermed skjule en dårlig avkastning», skriver Kroeber.
Galapagos-syndromet
Han advarer mot å erklære dette for «Kinas århundre».
«Ti år etter at toppen ble nådd for Japan og det ble proklamert at det var det japanske århundre, var Japan inne i et tapt tiår med praktisk talt nullvekst», skriver han.
På 1990-tallet ble mange japanske selskaper rammet av hva som er blitt kalt Galapagos-syndromet. Dette begrepet ble først brukt av Charles Darwin for å forklare evolusjonsteorien.
Japanske selskaper lyktes svært godt i hjemmemarkedet, men klarte ikke å ekspandere internasjonalt med teknologi eller forretningsmodeller. Allerede på 1990-tallet hadde japanske mobilselskaper avanserte smarttelefoner med storskjermer og betalingstjenester.
Japanske mobiltelefonselskaper – og mobiltelefonprodusenter – klarte ikke å overføre disse forretningsmodellene til andre land.
Gavegal Dragonomics ser det samme skje i Kina med blant annet internettselskaper som Alibaba og Tencent. De dominerer på det kinesiske markedet, men har ikke lykkes internasjonalt med konseptene.
«Mange av disse har fellestrekk med Galapagos – særlig internettrioen Alibaba, Tencent og Baidu. Suksessen deres skyldes at de har vært beskyttet i Kina og har vist liten interesse eller evne til å konkurrere utenfor hjemmemarkedet», skriver Kroeber.
Markedene
De asiatiske aksjemarkedene startet torsdagen med en oppgang, men har falt i løpet av formiddagen. Nikkei-indeksen ved Tokyo-børsen har hatt den lengste sammenhengende nedgangen i antall handelsdager siden 2012 de siste syv handelsdagene.
Den japanske valutaen har styrket seg ytterligere og ligger på 109 mot en amerikansk dollar. Dette er negativt for japanske eksportører.
Oljeprisen holder seg stabilt høy i asiatisk handel på torsdag formiddag.
Hold deg oppdatert på DN Investor
LES OGSÅ OM:
Karriere:
Flere NHH-studenter gjør som Hogne (25)
(+)
Utenriks:
Slik kan Trump tape på oppløpet
(+)
Kommentator Eva Grinde om Panama-avsløringene:
Hva sier du, Wærsted?
(+)
Asylbølgen:
Søsken ble splittet
(+)
DNTV: Har du sett uforstående konge?
