Kinesiske myndigheter vil tvangsfusjonere mange tusen statskontrollerte selskaper for å gjøre de større. Målet er å skape nye selskaper i verdensklassen som kan konkurrere med vestlige storselskaper.
Det er 12-15 år siden Kina sist forsøkte å gjennomføre reformer i statseide selskaper. Bankene fikk tilført ny kapital for å fjerne misligholdte lån og ble deretter delprivatiserte. Fire av ti verdens største børsnoterte banker er kinesiske.
Nå skal andre bransjer gjennom det samme.
En hard nøtt
Den kinesiske kommunistledelsen er i ferd med å bestemme hvordan de skal gjennomføre reformer og omstruktureringer i statseide selskaper. Det er over 100.000 statseide selskaper i Kina.
Disse spiller fortsatt en viktig rolle i økonomien og har ansvar for pensjoner for mange millioner tidligere ansatte. Mange går med store underskudd. De mottar subsidier og hemmelige overføringer fra andre selskaper og offentlige etater. Ingen vet hvor store beløp.
- Kommunistledelsen er innstilte på å knekke en hard nøtt, sier direktør Li Jin hos China Enterprise Reform and Development Society til Wall Street Journal.
Li mener at energi-, telekommunikasjons-, og råvareselskaper vil bli konsolidert inn i større enheter og bli reorganisert som investeringsselskaper. Disse skal bli mer selvstendig fra statlig eierskap.
Det er stor motstand mot planene.
- Å gjøre statsselskapene mer kommersielle betyr slutten på en rekke statlige subsidier de er i stand til å gi sine ansatte, blant annet på bolig og strømpriser. Dette forslaget vil opprøre mange og utløse sinne, sier tjenestemann i Jiangxi-provinsen til Wall Street Journal.
Internasjonalisering
Det har vært forsøk på å tvangsfusjonere storselskaper for å skape giganter i den tro at dette vil gi synergieffekter, høyere produktivitet og avkastning for eierne.
Staten ønsker å fordoble utbyttet fra statsselskapene til 30 prosent av resultatet for å finansiere pensjonsforpliktelser.
Statsminister Le Keqiang sa under en tale i Folkekongressen i forrige uke at reformarbeidet i statseide selskaper skal intensiveres. Planen er å sette opp rene forvaltnings- og investeringsselskaper som skal få ansvar for en gruppe selskaper innenfor samme bransje.
Kinas statseide selskaper forvaltet verdier på over 33000 milliarder kroner ved utgangen av 2012 – opp fra rundt 6000 milliarder kroner i 2002. Avkastningen fra statseide selskaper er under det halve av hva privateide kinesiske selskaper klarer.
En plan forventes å bli fremlagt i slutten av mars. Dette vil være en del av en ny tiårsplan som går under navnet «Made in China 2025» som skal gjøre kinesisk næringsliv mer konkurransedyktig i verdensøkonomien.
Private næringslivstopper mener Kina ikke har noe valg hvis statsselskapene skal lykkes utenfor landets grenser.
- Kina ønsker å skape mer konkurransedyktige selskaper globalt. En måte på gjøre dette på er å tvinge selskapene til å bli større, sier analysesjef Andrew Baston hos Gavekal Dragonomics til Reuters.
Overraskende rentekutt
Bank of Korea ble på onsdag den 24. sentralbanken i verden som foretok rentekutt i 2015 – Norges Bank kan bli den 25. i neste uke. Bank og Thailand foretok en tilsvarende overraskende rentenedsettelse på onsdag.
Analytikere hadde forventet at begge sentralbankene ville vente noen måneder før de rørte renten. Kun to av 18 Korea-økonomer forventet et rentekutt, ifølge Reuters.
- Vi vurderte hva som er nødvendig for å gjenopprette fremdriften i økonomien, sier sentralbanksjef Lee Ju-yeol.
Renten ble satt ned med 25 basispunkter til rekordlave 1,75 prosent. Det ble foretatt to rentekutt på 50 basispunkter i 2014.
Sentralbanken har vært under press fra regjeringen om å gjøre mer for å få fart på økonomien. Vekstprognosene for 2015 er kuttet flere ganger de siste månedene og ligger på i overkant av tre prosent.
- Politiske årsaker spilte en veldig viktig rolle i dagens rentekutt. Sentralbanken innser at den økonomiske veksten i første kvartal er klart svakere enn hva de hadde forventet og at den svake inflasjonen ikke vil forsvinne med det første, sier analytiker Yoon Yeh Sam hos Daewoo Securities til Bloomberg News.
I Sør-Korea og Thailand har husholdningene opparbeidet seg en høy forbrukergjeld – tilsvarende 175 prosent av disponibel inntekt.
Sørkoreanske myndigheter vurderer å konvertere 20000 milliarder won (156 mrd. kroner) i kortsiktig forbrukergjeld med høy rente til langsiktig gjeld.
Den samlede forbrukergjelden i Sør-Korea var på 1089 billioner won ved årsskiftet (7930 mrd. kroner) – blant de høyeste i Asia.
Venter nye lettelser
Lav prisvekst og svak innenlandsk etterspørsel i store deler av Asia gjør at Morgan Stanley tror det kommer nye lettelser fortløpende fremover i blant annet Kina, India, Indonesia, Malaysia og Thailand.
- Dersom støtten fra den eksterne etterspørselen (eksport) fortsetter å være svak vil det haste for politikerne å avverge deflasjonspress og sørge for å øke den innenlandske etterspørselen, sier Asia-økonom Derrick Kam hos Morgan Stanley til CNBC Asia på torsdag.
Det er svak etterspørsel fra Europa og Japan for asiatiske eksportører. Ifølge en rapport fra Morgan Stanley er det den amerikanske etterspørselen som har reddet eksporten fra Asia. En svært sterk amerikansk valuta gjør produkter fra mange asiatiske land betydelig billigere for amerikanske kunder.
Eksport utgjør over 50 prosent av Sør-Koreas bruttonasjonalprodukt. Kam hos Morgan Stanley forventer nye lettelser
Markedene
De asiatiske aksjemarkedene viser en oppgang på torsdag – ledet av Japan, Australia, Kina og Sør-Korea. Det er eksportørene som leder oppgangen i Japan.
Det ble skapt flere nye arbeidsplasser i Australia i februar enn forventet. Arbeidsledigheten ligger fortsatt på 6,3 prosent, men økonomer har fryktet at de fallende råvareprisene skulle sende ledigheten høyere.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.