USAs tidligere finansminister Larry Summers mener at etableringen av Asian Infrastructure Investment Bank (AIIB) vil bety et maktskifte verden ikke har opplevd siden 1945.
Kina har fått med seg rundt 50 land til å etablere infrastrukturbanken. Målet er å koordinere utbygging av infrastruktur i Asia og knytte regionen tettere sammen. Dette betyr store muligheter for selskaper fra hele verden. USA og Japan står utenfor.
USA mister innflytelse
Da fristen gikk ut i forrige uke hadde nesten alle asiatiske land tegnet seg som medlemmer av AIIB. Kina stiller med startkapital på 50 milliarder dollar og står klar med langt høyere beløp.
Den nye bistandsbanken vil bli en direkte konkurrent til Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF). Disse to institusjonene ble etablert under et møte i Bretton Woods mot slutten av andre verdenskrig og har lagt grunnlaget for det globale finanssystemet.
USAs tidligere finansminister og professor ved Harvard, Lawrence (Larry) Summer, mener etableringen av bistandsbanken vil føre til at Kina legger grunnlaget for en helt ny innflytelse i den globale økonomien.
«Den siste måneden kan bli husket som det øyeblikket da USA mistet sin rolle som garantist for det globale finanssystemet. Jeg kan ikke se noen hendelse siden Bretton Woods som kan sammenlignes med Kinas forsøk på å etablere en ny, stor institusjon og at USA sviktet i å overtale titall av sine allierte, blant annet Storbritannia, til å ikke delta», skriver Summers på sin blogg, som legger til at dette er viktigere for verdensøkonomien enn da USA fjernet gullstandarden på begynnelsen av 1970-tallet.
Kina har lenge ønsket – og blitt lovet – økt innflytelse i Verdensbanken og IMF og vært villig til å stille med penger. Forsøkene er blitt blokkert av blant annet amerikanske politikere. Nå er kineserne gått lei og har tatt blant annet USA på sengen.
Medlemslandene i AIIB vil ha innflytelse og stemmerett basert på størrelsen av sin egen økonomi. Som en av verdens største økonomiske stormakter, med et bruttonasjonalprodukt på over 10000 milliarder dollar, er det Kina som vil sitte i førersetet.
Politisk press
Summers, som også har vært sjeføkonom for Verdensbanken og president for Harvard University, mener amerikanske politikere fra venstre- og høyresiden har sovet i timen.
«Dette har vært en ren fiasko i strategi og taktikk - men har vært forventet. Det bør føre til en full gjennomgang av USAs tilnærming til den globale økonomien. Politisk press fra alle kanter i USA har gjort USA mer og mer dysfunksjonell», skriver han.
Den tidligere konsernsjefen for verdens største obligasjonsforvaltyer, Pimco, har kommet med tilsvarende kritikk.
«Gjennom kombinasjonen av AIIB, en ny utviklingsbank og en oppblomstring av bilaterale avtaler, er Kina sakte i ferd med å bygge små veier for å gå utenom etablerte institusjonelle ordninger. Det er ikke rart at USA er bekymret over oppløsningen av det eksisterende, vestlig-dominerte multilaterale systemet hvor dens innflytelse er betydelig, om ikke dominerende», skriver Mohamad El-Erian i en kommentarartikkel hos Bloomberg.
Summers, som var finansminister under tidligere president Bill Clinton, mener demokratene har like mye av skylden som republikanerne.
«Press fra venstresiden resulterte i omfattende restriksjoner på infrastrukturprosjekter som finansieres gjennom eksisterende utviklingsbanker. Disse har trukket seg tilbake som bevilgende myndighet, til tross for at mange fremvoksende land har store behov for ekstern finansiering», skriver Summers.
Resultatsvikt for Samsung
Samsung Electronics er fortsatt verdens største smarttelefonprodusent, men både omsetningen og resultatene har falt det siste året. Selskapet forventer et resultat på 5900 milliarder won (43 milliarder kroner) for første kvartal – over 30 prosent svakere enn for ett år siden.
Kvartalsresultatet fremlegges i slutten av april, men selskapet har for vane å komme med foreløpige regnskapstall en uke etter at regnskapskvartalet er avsluttet. Det ventes ikke store endringer.
Omsetningen har falt de siste seks kvartalene og ventes å havne på rundt 47000 milliarder won (342 milliarder kroner).
Markedene
Det er full jubel ved de asiatiske aksjemarkedene etter noen rolige dager da mange vestlige markeder har holdt stengt. Oppgangen ledes av de største børsene i Asia – Shanghai og Tokyo.
Nøkkelindeksen ved Shanghai-børsen nærmer seg 4000-grensen – et nivå den sist så vinteren 2008. SSE Composite Index er nesten fordoblet siden april i 2014.
Asiatiske investorer venter på renteavgjørelser fra sentralbankene i Australia og India i dag. I Australia er renten rekordlav, men fallende råvarepriser og en svak innenlandsøkonomi gjør at markedet tror det kommer et rentekutt.
- Dette er en «close call». Markedet priser inn en 80 prosent sannsynlighet for et rentekutt, men det er konsensus for stabile renter, sier direktør Kathy Lien hos BK Asset Management til CNBC.
Den indiske sentralbanken har foretatt to rentekutt på fire måneder og det er forventninger om at det kommer nye kutt. Det virker som at prisveksten er under kontroll. Sentralbanken har tidligere foretatt renteendringer utenom de fastsatte rentemøtene.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.