Den kinesiske handelen var forventet å stabilisere seg i mars – etter turbulens de siste månedene. Resultatet er i stedet en kraftig svekkelse i handelen med omverdenen.
Kinesiske myndigheter har satt et vekstmål på for landets økonomi på «rundt» syv prosent i år. Dette kan vise seg å bli vanskelig. Selv en syv prosent vekst er den laveste Kina har opplevd på nesten et kvart århundre.
Økonomi under press
De første offisielle statistikkene fra første kvartal er på vei ut. Det endte med et eksportfall på 14,6 prosent til 886,8 milliarder yuan (1155,9 mrd. kroner) i mars. Importen falt med 12,3 prosent til 868,7 milliarder yuan.
Det kinesiske tollvesenet, som offentliggjør handelsstatistikkene, tør ikke å spå hvordan handelen vil utvikle seg de neste månedene.
- Den innenlandske økonomien står overfor økende press idet vi er på vei inn i en «ny normal». Vi kan ikke være sikker på det blir en stabil vekst i andre kvartal. Disse vanskelighetene fortjener vår fulle oppmerksomhet, sier pressetalsmann Huang Songping.
Kina-økonomer hadde forventet en eksportvekst på over 8,2 prosent i mars og en 11,3 prosent svakere import, ifølge Reuters. Handelsoverskuddet falt med over 62 prosent sammenlignet med for ett år siden.
Skepsis til statistikker
Økonomer påpeker at de kinesiske statistikkene må tas med en klype salt.
- Problemet med økonomiske statistikker fra Kina er at de ikke revideres senere, påpeker direktør Tony Nash hos Delta Economics overfor CNBC.
I USA, Japan og de fleste andre vestlige land kommer det flere justeringer etter som et bedre underlagsmateriale kommer inn. Dette skjer ikke i Kina. To uker etter at kvartalet er over vil de økonomiske vekststatistikkene bli klare på onsdag.
Venter på tiltak
Handelstallene som kom i dag kom som en overraskelse på Kina-økonomer. Det var flere arbeidsdager i mars i år sammenlignet med samme måned i fjor, påpeker Credit Agricole i Hong Kong i en rapport. Finansinstitusjonen mener en sterkere kinesisk valuta mot amerikanske dollar og euro kan ha spilt inn. Det er overkapasitet i store deler av den kinesiske industrien. Eiendomsprisene har falt i nesten alle av landets storbyer.
Sentralbanken har foretatt lettelser i form av blant annet rentekutt. Dette har sendt likvide investorer til Shanghai-børsen.
- Forbruket er svakt, investeringer avtar og nå har eksporten kommet inn svakere enn forventet. Presset mot økonomien er økende, noe som gjør det mer presserende for myndighetene å rulle ut nye tiltak for å tilrettelegge for vekst, sier Kina-økonom Liu Xue Zhi ved Bank of Communications i Shanghai til Bloomberg News.
Nøkkelindeksene ved Shanghai- og Shenzhen-børsene har steget på nytt i dag – til tross for elendige handelsstatistikker. Årsaken er i følge økonomer forventninger om at myndighetene vil komme på banen med nye tiltak for å stabilisere den kinesiske økonomien inn i andre kvartal.
Den kinesiske sentralbanken har satt ned renten to ganger siden november.
Farer truer Asia
Den kinesiske økonomiske veksten for første kvartal blir kjent på onsdag. Det forventes en vekst på syv prosent i årets tre første måneder.
«I Kina pågår det et skifte vekk fra en investeringsstyrt vekst til en forbrukervekst. Hovedutfordringen er å gjennomføre reformer som sikrer bærekraftig vekst i det lange løp», skriver Verdensbanken i en ny oppdatering for fremvoksende markeder i Asia som kom på mandag.
Verdensbanken nedjusterer veksten for disse landene i Asia fra 6,9 prosent i 2014 til 6,7 prosent i 2015.
- Til tross for en litt svakere vekst for Øst-Asia vil regionen stå for en tredjedel av den globale veksten. Dette er dobbelt så høyt som hva andre fremvoksende regioner bidrar med, sier Asia-direktør Axel van Trotsenburg hos Verdensbanken.
Den lavere oljeprisen er positivt for nesten alle land i regionen, med unntak av Malaysia, Brunei og Papua New Guinea. Landene oppfordres til å benytte denne muligheten til å gjennomføre reformer og fjerne energisubsidier.
- Øst-Asia har blomstret til tross for en ujevn utvikling internasjonalt etter finanskrisen. Det er fortsatt mange farer som truer regionen – både på kort og lang sikt. En bedre finanspolitikk er nøkkelen. Med lave oljepriser bør alle land, både produsentland og importører, gjennomføre reformer i energimarkeder som er bærekraftige og rettferdige, sier sjeføkonom for Verdensbanken i Asia, Sudhir Shetty.
Markedene
De asiatiske aksjemarkedene lar seg ikke skremme av elendige handelsstatistikker fra Kina. Kinesiske småinvestorer pøser penger inn i kinesiske aksjer i Shanghai, Shenzhen og Hong Kong.
De tre siste handelsdagene i forrige uke kjøpte kinesiske investorer fra fastlandet aksjer i Hong Kong for 26,4 milliarder yuan (34 mrd. kroner), ifølge Wall Street Journal.
Kinesiske småinvestorer er ikke interessert i storselskaper som vanligvis har gitt en trygg, langsiktig avkastning. Det er småselskaper som institusjonelle investorer ikke har interesse for som lokker mest.
Hong Kongs børsdirektør Charles Li kommer med en advarsel til lokale investorer i den tidligere britiske kolonien, som har en høy grad av selvstyre fra Kina.
«Det er forskjeller i investeringsverdier, risikobevissthet og regulatoriske kulturer mellom Kina og Hong Kong. Dette vil bringe nye utfordringer og risiko for investorer i Hong Kong – særlig småinvestorer. Det vil være en utfordring å forholde seg rolig og utøve varsomhet i et langt mer aktivt marked», skriver Charles Li et blogginnlegg.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.