Den kinesiske innkjøpssjefsindeksen har tradisjonelt vist seg å være en viktig indikator for landets økonomi. I månedene før stormkast har feid over det økonomiske landskapet har innkjøpssjefene vært i stand til å påpeke at det brygger opp til uvær før dette har satt inn for fullt.
- En overraskelse
Den foreløpige innkjøpssjefsindeksen, som fra juli av legges frem av næringslivstidsskriftet Caixin, falt til 48,2 for juli måned. En måling på under 50 er en indikasjon på at aktiviteten faller.
Det var forventet en svak nedgang, men dette er den laveste målingen på 15 måneder. Den offisielle indeksen for juli kommer den 3. august.
- Resultatet fra den foreløpige innkjøpssjefsindeksen kommer som en overraskelse på markedet, som hadde forventet en bedring, sier seniorøkonom Dariusz Kowalczyk hos Credit Agricole til CNBC.
I forrige uke la Kina frem de økonomiske vekststatistikkene for andre kvartal. Disse viser at verdens nest største økonomi fikk en økonomisk vekst på syv prosent – nøyaktig som kommunistledelsen hadde planlagt.
Enkelte har stilt seg tvilende til disse statistikkene, som fremlegges et par uker etter at kvartalet er avsluttet. USA, Japan, Tyskland og andre økonomiske stormakter trenger flere uker før de kan fremlegge foreløpige statistikker. Det kommer ofte flere revideringer.
- Jeg tror innkjøpssjefsindeksen gjenspeiler den negative effekten børskrasjet har hatt, svakere utsikter for det personlige forbruket og en forverring i tilgangen til kapital til investeringer, sier Kowalczyk.
Myndighetene har kommet med en rekke tiltak, blant annet rentekutt og en reduksjon i bankenes reservekrav, i første halvår. Det tar tid før disse tiltakene når selskaper som har behov for kapital.
- Det er ingen tegn til stabilisering i industrisektoren. Myndighetene bør ta nye skritt for å støtte opp rundt økonomien, blant annet ved å øke investeringene i infrastruktur, sier sjeføkonom Xu Gao hos Everbright Securities til Bloomberg News på fredag.
- Ingen sikre investeringer
Verdens største hedgefond Bridgewater Associates, som forvalter 169 milliarder dollar (nesten 1400 milliarder kroner) har snudd helt rundt i sitt syn på Kina, skriver Wall Street Jorunal.
Tidligere var Bridgewater blant de absolutt største Kina-optimistene på Wall Street. Men den sterke turbulensen på de kinesiske børsene den siste tiden har fått økonomene i hedgefondet til å tenke seg om.
Nå bekymrer man seg i stedet for den økonomiske utviklingen i landet, og tror uroen på det kinesiske aksjemarkedet vil få bred og vidtrekkende konsekvenser.
- Vårt syn på Kina har endret seg. Nå finnes det ingen sikre investeringer, skrev Bridgewater-grunnlegger Raymond Dalio i et notat til fondets kunder tidligere i uken.
Han er særlig bekymret for de psykologiske effektene børsraset kan medføre, og peker på at at mange private investorer har store tap fordi de kom sent inn i et oppblåst aksjemarked.
- Også de som ikke har tapt penger på aksjer vil påvirkes psykologisk, og disse effektene vil gi en depreimerende effekt på den øko0nomiske aktiviteten, skrev Dalio.
En talsperson for Bridgewater ønsket ikke å kommentere nærmere fondets endrede syn på Kina overfor
WSJ.
Etterlyser vekstmotorer
Kina har vært verdens ledende økonomiske vekstmotor siden årtusenskiftet – og spesielt da deler av den vestlige verden ble rammet av finanskrisen for syv år siden spilte Kina en nøkkelrolle.
- Kina er ikke lenger det globale vekstlokomotivet og dette har følger for næringslivet. Det har også implikasjoner for råvaremarkedet, sier sjefrådgiver for økonomiske spørsmål for forsikringsselskapet Allianz til CNBC, Mohamad El-Erian.
El-Erian, som var konsernsjef for obligasjonsselskapet Pimco inntil i fjor, er bekymret og spør hvilke områder av verden som skal sørge for økonomisk drahjelp for den globale økonomien.
BRICS-landene, hvor Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika inngår, vil som en gruppe gi begrenset vekst.
- Det er kun India som ser bra ut av disse landene. Hvis du ser deg rundt i verden er det ikke lenger en dynamisk kilde til økonomisk vekst, sier El-Erian.
IMF advarer Japan
Det er nesten tre år siden Shinzi Abe lanserte den økonomiske filosofien «Abenomics». Det overordnede målet for den japanske statsministeren har vært å skape prisvekst på to prosent innen utgangen av 2015. Denne tidsfristen er blitt utsatt en rekke ganger.
Det internasjonale pengefondet (IMF) kommer med en advarsel til Abe. De mener at de planlagte tiltakene må igangsettes og gjennomføres snarest.
I den siste oppdateringen på den japanske økonomien skriver IMFs team at den økonomiske veksten er svært skjør og at den japanske økonomien stor foran betydelig risiko og utfordringer.
IMF mener at japanske myndigheter ikke har noe valg og må igangsette strukturelle reformer i økonomien snarest. Den offentlige gjelden i Japan nærmer seg 250 prosent av bruttonasjonalproduktet. Hvis ikke noe gjøres kan den stige til 300 prosent frem til 2030.
IMF spår at den økonomiske veksten vil havne på 0,8 prosent i 2015 og 1,2 prosent i 2016.
Hvis ikke regjeringen klarer å gjenstarte reformprosessen risikerer Japan stagflasjon, svakere vekst og står dårlig forberedt når det kommer ny uro i finansmarkedene eller en global resesjon.
Markedene
Det er nedgang ved alle asiatiske aksjemarkeder fredag formiddag - med unntak av i Kina. Myndighetenes inngrep i aksjemarkedet etter det kraftige fallet ved månedsskiftet holder aktiviteten og optimismen oppe hos investorer.
Børsnoterte amerikanske selskaper er midt inne i resultatsesongen. Flere av de største selskapene advarer om at Asia vil bidra mindre på bunnlinjen enn tidligere forventet. Det er spesielt industriselskapene som er hardt rammet.
Caterpillar, som har hatt høy aktivitet takket være byggevirksomheten i Kina og råvareboomen.
«Det er fortsatt økonomisk svekkelse i Kina og Brasil og usikkerhet i eurosonen over Hellas. Prisene på råvarer som kull, jernmalm og olje signaliserer ikke en bedring på kort sikt», skriver Caterpillar i kvartalsrapporten.
Prisen på Nordsjøolje har tatt seg svakt opp i asiatisk handel og ligger på 55,6 amerikanske dollar. Fallet i gullprisen har foreløpig stoppet opp og ligger på det laveste nivået siden vinteren 2010 – 1091 dollar for en unse.
Morgan Stanleys råvareanalytikere tror gullprisen kan falle ytterligere og kan havne på 800 dollar for en unse. Årsaken er en normalisering av det amerikanske rentenivået, en løsning på Hellas-krisen og aksjeuroen i Kina.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.