Asia i dag: Forutså finanskrisen – advarer igjen

Raghuram G. Rajan er kjent for å være en svært frittalende økonom. I 2005 kom han med advarsler under et sentralbankmøte og mente at liberaliseringen av finansmarkedene og lanseringen av nye finansinstrumenter utgjorde en risiko for hele sektoren.

Rajan var spesielt kritisk til bruk av kredittforsikring («credit default swaps») og fryktet at finansmarkedene kunne kollapse. USAs tidligere finansminister Lawrence Summers var den første til å reise seg og angripe konklusjonene i kjent, brautende stil.

Summers mente Rajan var motstander av modernisering av finanssektoren. Tre år senere var finanskrisen i gang. Investoren Warren Buffett har kalt de eksotiske finansproduktene som Rajan advarte mot for «finansielle masseødeleggelsesvåpen».

 

Veksten kan avta

Den tidligere sjeføkonomen for Det internasjonale pengefondet (IMF) gikk av på søndag som Indias sentralbanksjef etter å ha gjort seg upopulær hos politikere som mente han var «for vestlig» og selvstendig. Han frykter at land – og investorer - kan bli fanget av frykt når rentene begynner å øke igjen. I Japan, USA og i Europa er rentene på historisk lave nivåer. Det har vært en langvarig fest med lave renter. En renteøkning kan gi en bakrus for verdensøkonomien.

- En renteøkning kan føre til at veksten avtar, sier han i et intervju med New York Times.

Han advarer mot at lave renter skal bli en erstatning for andre finans- og pengepolitiske alternativer. Han mener at andre typer reformer er nødvendig for å skape økonomisk vekst.

- Når det føres en løs pengepolitikk er det veldig lett at dette blir en del av finanspolitikken - når hva som er nødvendig er dypere reformer, sier Rajan, som vil gå tilbake til sin tidligere stilling som professor ved University of Chicago i USA.

Han er svært kritisk til at rentenivået er blitt holdt så lavt i verdens største økonomier over mange år.

- De lave globale rentene kan forstyrre markedene og bli vanskelig å forlate, sier han.

Den amerikanske sentralbanken vurderer å øke renten, men det usikkert om dette skjer i september eller i desember. I Japan ble det innført negativ rente i februar og sentralbanksjefen sa på mandag at han ikke kan utelukke at renten presses enda lavere.

 

Styrkes av demokratiet

Da Rajan ble innsatt som sentralbanksjef for tre år siden var det en prisvekst på over 11 prosent i India – høyere for matvarer. Rajan svarte med å overraske markedet med å foreta renteendringer uten forvarsel. Inflasjonen er nede på seks prosent.

- Vi gjorde nøyaktig hva som var nødvendig, sier Rajan til den amerikanske avisen.

De indiske bankene har i tiår drevet på uten overoppsyn fra sentralbanken. Det har vært tette bånd mellom storbankene og de største selskapene med en utlånspolitikk som har vært rettet mot storselskaper. Inntil nylig var det umulig for Indias fattigste å åpne bankkonto.

Rajan har startet en opprydning i bankene hvor de er nødt til å refinansieres og fjerne misligholdte lån. Dette har ført til en lavere utlånsvekst, noe som er blitt dårlig mottatt i næringslivet og hos politikere, som har tette bånd til næringslivstoppene.

Han forsvarer i intervjuet sentralbankens selvstendighet og uavhengighet og mener at det er fullt mulig å få prisveksten ned på fire prosent.

Han tror også at India vil få en høy økonomisk vekst, men advarer mot å tro at en kinesisk modell hvor industriproduksjon prioriteres vil være løsningen for India.

- Indias styrke kommer blant annet fra demokratiet. Ting kan gå dårlige i India, men ikke utover et visst punkt. Da setter den demokratiske prosessen griper inn og vi får regjeringsskifte, sier han.

Markedene

Det er en svak oppgang ved de fleste asiatiske aksjemarkeder på tirsdag formiddag i fravær av nyheter. De amerikanske markedene holdt stengt på mandag.

Les også: Sjokkert over «Rexit» (DN+)

 
Fed-sjefen: Sjansen for rentehopp "styrket de siste månedene"  

- Da kommer aksjemarkedet til å få seg en skikkelig trøkk

Asia i dag: Spådde finanskrisen - nå sparkes han

- Anbefalt fra DNtv:

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.