Telenor har fått kontrollen med den indiske satsingen og har endret navn fra Uninor til Telenor India. Eksperter og analytikere mener at Telenor mangler riktig type lisenser som gjør at de kan konkurrere effektivt på det indiske markedet i fremtiden.
Få muligheter igjen
Den indiske avisen The Times of India skriver at mangelen på dataspektrum og begrenset tilstedeværelse i viktige markeder i India gjør det vanskelig for selskapet å være relevant i et av verdens hurtigst voksende mobiltelefonmarkeder.
«Telenor står foran en "do-or-die"-situasjon for å være relevant i India. De er blitt skjøvet inn i et hjørne på grunn av mangelen på dataspektrum og begrenset geografisk tilstedeværelse», skriver avisen i en større artikkel.
Telenor har rundt 50 millioner kunder i India – et av verdens raskest voksende markeder. Dette er en fjerdedel av Telenors abonnenter. Telenor har kun lisenser på 2G-tjenester. Inderne ønsker tilgang til bredbåndtjenester på smarttelefonen og dette tilbyr konkurrentene.
Analytikere sier til avisen at Telenor India har få muligheter igjen. En er å kjøpe konkurrenten Tata Teleservices og en annen er å overta lisenser fra konkurrerende operatører som er i ferd med å kaste kortene.
«Lykkes de ikke med dette kan de bli tvunget til å stenge butikken. En «greenfield»-ekspansjon er utelukket, skriver avisen med henvisning til hvordan mobilselskaper kunne bygge opp virksomheten fra bunnen av i nye markeder for 10 år siden – tilsvarende hva Telenor gjør i Myanmar nå.
Tøff konkurransesituasjon
Det er over 10 mobiloperatører i India. Heller ikke et selskap som Tata Teleservivces, som eies av Indias største konglomerat, er i stand til å tjene penger på virksomheten.
- De ville ha dratt nytte av Tatas størrelse og kjente merkevare, men Tata Teleservices er et tapsprosjekt som er blitt en bremse. Auksjoner blir dyrere da myndighetene gir større spektrum, sier analytiker Kunal Bajaj hos Analysis Mason til den indiske avisen.
Telenor skal ha vært i forhandlinger med konkurrenter om å sikre seg spektrum for å kunne tilby høyhastighets datatjenester på mobilnettet, men det er ikke blitt enighet om verdiene.
- Telenor har fordelen av lavere driftskostnader enn andre småselskaper som de kan utnytte som et lite selskap. Det vil ikke gi den mest attraktive avkastningen, sier Kunal Bajaj.
- Utfordring å overleve
Konkurrentene Bharti Airtel, Vodafone India og Idea Cellular har lansert 4G-tjenester i det indiske markedet. Konglomeratet Reliance vil i løpet av første kvartal lansere 4G-tjenester med datterselskapet Jio.
- Som en nisjeaktør kan du konkurrere en stund, men hvis Jio starter en priskrig vil det være en utfordring å overleve og vekstplanene må kastes ut av vinduet, sier en analytiker.
The Times of India påpeker at det er Telenors nåværende konsernsjef Sigve Brekke som stod bak satsingen i India og ryddet opp ettet at Høyesterett fratok Uninor mobillisensene. Han kjenner markedet godt.
- Han tror nok at før eller senere vil en oppkjøpsmulighet komme opp fra et selskap som har problemer eller en «greenfield»-mulighet vil bli tilgjengelig, sier en kilde til avisen.
Svikt i India – suksess i Myanmar
Ifølge omsetningsstatistikker for tredje kvartal fra bransjeorganisasjonen COPI brukte Telenors India-abonnenter i gjennomsnitt 57,78 indiske rupi på mobiltelefoni i måneden.
Dette tilsvarer 7,7 kroner og er det laveste beløp av Indias seks største mobiloperatører. Beløpet er 56,4 prosent lavere enn gjennomsnittet for de indiske mobiloperatørene i oversikten.
Telenor oppgir gjennomsnittsinntekt per abonnement (ARPU) på 12 kroner i siste kvartalsrapport – 20 prosent høyere enn i 2013. I Myanmar er gjennomsnittsomsetningen per abonnement 44 kroner i måneden.
Telenor Myanmar er blitt en suksesshistorie for det norske selskapet. Telenor India har hatt driftsunderskudd på 907 millioner kroner de siste fire kvartalene.
I Myanmar er det et driftsoverskudd på 613 millioner kroner i samme periode – og 542 millioner kroner i tredje kvartal. Driften i Myanmar startet først for ett år siden og Telenor har over 12 millioner abonnenter.
Få lyspunkter i Kina
Foreløpige økonomiske statistikker og rapporter for fjerde kvartal i Kina tyder på en betydelig lavere aktivitet i industrien enn forventet.
Innkjøpssjefsindeksen fra Caixin falt til 48,2 i desember – lavere enn hva som var forventet. Dette er tiende måned på rad at indeksen, som tar pulsen på aktiviteten ved kinesiske fabrikker, har falt og ligger på under 50-nivået.
Kina forventes å legge frem den svakeste økonomiske veksten på 25 år når vekststatistikkene for 2015 fremlegges senere i januar. Veksten vil havne på rundt 6,8 til syv prosent.
«Fraværet av høyere etterspørsel fra eksportmarkedene gjør at det virker som at konsensus er at den kinesiske veksten vil bremse videre til rundt 6,5 prosent i 2016», skriver finansinstitusjonen ING i en rapport på mandag.
Markedene
Det er uro på de asiatiske aksjemarkedene på mandag. Dette skyldes økt spenning i Midtøsten etter at Saudi-Arabia har brutt de diplomatiske forbindelsene med Iran og bedte landets diplomater om å forlate landet innen 48 timer.
DN Direkte vil følge markedene de neste timene. Det skjer mye på de asiatiske markedene og spenningene i Midtøsten kan spre seg til markedene i Europa og USA når disse åpner senere i dag.
Les også: Krakk, krise, ras, smell og stup
- Nå kan vi bare håpe at Kinas industriproduksjon stabiliseres
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.