Den japanske arbeidsledigheten falt overraskende i oktober til 3,1 prosent. Ikke siden midten av 1990-tallet har ledigheten vært lavere. For hver arbeidssøker er det 1,25 jobber å velge mellom. Rundt 200.000 japanere forlater arbeidslivet i måneden – de fleste blir pensjonister.
Økt minstelønn
Til tross for den laveste arbeidsledigheten av noe industriland, holder japanske forbrukere igjen. Det stramme arbeidsmarkedet har heller ikke gitt lønnsvekst, noe sentralbanken og regjeringen ønsker seg for å øke det personlige forbruket.
- Sett i betraktning av hvor stramt arbeidsmarkedet er, kan arbeidsledigheten falle til under tre prosent de neste månedene, sier Japan-økonom Marcel Thieliant hos Capital Economics i en kommentar.
Forbruket i husholdningene falt med 2,4 prosent i oktober sammenlignet med for ett år siden. Myndighetene har forsøkt å legge press på storselskapene om å øke lønningene, men det har gått tregt.
Denne uken sa statsminister Abe at myndighetene vil pålegge næringslivet å øke minstelønnen med tre prosent årlige hvert år.
- Vi må sørge for at økonomisk vekst får støtte fra høyere lønninger. En høyere minimumslønn må være en del av dette, sa Abe.
Målet er å øke minstelønnen fra 780 yen (55 kroner) til 1000 yen (71 kroner).
Abe forsøker å tvinge frem endringer i arbeidslivet, blant annet å få flere kvinner ut i jobb. Det er vanskelig. Japanske selskaper er kjent for å være lite fleksible med en struktur og arbeidsmetoder som ble innført på 1980-tallet. Telefaks er svært vanlig på kontorer.
En undersøkelse fra OECD viser at 22 prosent av japanere jobber med enn 50 timer i uker. I Tyskland er denne andelen på 5,3 prosent.
Kostbart eksperiment
Det er tre år siden Shinzo Abe overtok som statsminister i Japan. Over natten igangsatte han «Abenomics»-eksperimentet som har som mål å skape prisvekst og økt innenlandsk etterspørsel. Lettelser fra sentralbanken har sendt den japanske valutaen fra 78 yen mot en dollar til 122.
Årlig bruker sentralbanken rundt 6000 milliarder kroner for å støtte opp «Abenomics». Dette beløpet kan bli økt fra 2016.
Prisveksten har latt vente på seg. Kjerneinflasjonen, hvor matvareprisene ikke inngår, falt med 0,1 prosent i oktober. Sentralbanken har svart med å utarbeide egne modeller hvor de har fjernet effekten av lavere importpriser på energi.
Ifølge den såkalte «kjerne-kjerne-inflasjonen», hvor matvarer og energipriser er utelatt, økte prisene med 0,3 prosent. Dette er lavere enn tidligere i år.
Sentralbanksjef Haruhiko Kuroda argumenterer for at denne inflasjonen viser den underliggende trenden bedre enn tradisjonell inflasjon. Kuroda er overbevist at den japanske økonomien er på rett vei. Målet er en prisvekst på to prosent ved begynnelsen av 2017.
I forrige kvartal falt den økonomiske aktiviteten og Japan er inne i en teknisk resesjon. Japan-økonomer og eksperter tror resesjonen blir kortvarig. Nesten halvparten av analytikere Reuters har snakket med tror at sentralbanken vil komme med nye tiltak i januar.
Markedene
Det er lav aktivitet ved de asiatiske aksjemarkedene etter at USA feiret Thanksgiving og de amerikanske markedene holdt stengt på torsdag.
Råvareprisene har falt denne uken, blant annet jernmalm, nikkel og kobber. Eksperter tror det at prisene kan falle ytterligere inn i 2016. Det er overkapasitet i den kinesiske stålsektoren, som står for rundt halvparten av jernmalmetterspørselen.
Aksjekursen på råvareselskapet BHP Billiton har falt med 41 prosent de siste 12 månedene. Hos konkurrenten Rio Tinto har børsverdien falt med 20 prosent i samme periode.
DN Direkte gir deg siste nytt om markedene fra Asia til Europa de neste timene.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.