Det har vært store forventninger til denne ukens sentralbankmøte i Tokyo. For syv måneder siden overrasket sentralbanksjef Haruhiko Kuroda med å innføre negativ rente – en måned etter at han på en pressekonferanse sa dette var uaktuelt.
- Nærmer seg en grense
Innføringen av negativ rente ble sett på som et forsøk på å svekke den japanske valutaen og dermed gjøre japanske eksportører mer konkurransedyktige. Det motsatte skjedde. Den japanske yenkursen har styrket seg fra 122 mot en dollar til 101,6 på onsdag.
Det har vært uro på valutamarkedet i forkant av beslutningen fra sentralbanken som skulle legges frem ved 5:30-tiden norsk tid.
På overtid rundt klokken 06.30 kom meldingen om at Bank of Japan (den japanske sentralbanken) har besluttet å holde renten uendret på -0,1 prosent. Den japanske yenkursen svekke seg med 0,7 prosent til 102,6 yen mot en dollar like etter at beslutningen ble kjent.
Ytterligere detaljer fra møtet blir fremlagt på en pressekonferanse noe senere.
Det var forventet at sentralbanken ville foreta seg noe, men ingen vet om dette betyr en ytterligere rentenedsettelse eller større oppkjøp av statspapirer. Sentralbanken kjøper statspapirer til 80000 milliarder yen (6500 milliarder kroner) årlig.
- Det nærmer seg en grense for hva sentralbanken kan foreta seg. Den japanske økonomien stagnerte i andre kvartal, ifølge Japan-økonom Marcel Thieliant hos Capital Economics.
De globale finansinstitusjonene Bank of America Merrill Lynch, UBS og HSBC utelukker ikke at Bank of Japan må ta i bruk «helikopterpenger» - eller la det regne penger over forbrukerne i håp om at de vil øke forbruket.
- Det eneste som i realiteten gjenstår nå for Japan er sannsynligvis helikopterpenger, sa David Woo, som er leder for renter og valuta hos Bank of America Merrill Lynch i et intervju med Bloomberg nylig.
Helikoptre på bakken
Japan, Tyskland og USA har brukt denne helikoptermetoden tidligere – med uheldige konsekvenser - høy inflasjon og gjeldsoppbygging.
«Det er på tide å innside en gang for alle at myndigheter – og ikke sentralbanker – er ansvarlig for å skape langsiktig sysselsetting og vekst ved å legge til rette for gunstige investeringsbetingelser, høykvalitetsutdannelse og åpne, konkurransedyktige markedet. Dette skillet må forsvares og det betyr at helikoptrene må holdes på bakken», skriver sjeføkonom Michael Heise hos Allianz SE i et innlegg i Today Online.
Japanske forbrukere er svært forsiktige med privatforbruket. Det er et stramt arbeidsmarked med en ledighet på kun tre prosent, men dette har ikke ført til lønnsvekst. Statsminister Shinzo Abe har forsøkt å presse storselskapene til å øke lønningene, men det er blitt med småpenger.
Handelsfall
De japanske handelsstatistikkene kom på onsdag morgen. Disse viste at eksporten falt med 9,6 prosent i august. Dette er riktignok en svak bedring sammenlignet med juli, men sammen med eksporten har handelsaktiviteten svekket seg det meste siden under finanskrisen i 2009.
Importen falt med 17,3 prosent i forrige måned. Eksportvolumet har riktignok holdt seg relativt stabilt.
«Den virkelige eksporten, basert på sentralbankens eksportpriser, økte med 2,6 prosent sammenlignet med juli måned. Det har også vært en kvartalsvekst, noe som gir inntrykk av at eksporten var relativt sterk», skriver den japanske finansinstitusjonen Nomura i en rapport på onsdag.
Capital Economics mener at japanske eksportører er mindre sårbare fra en sterk yenkurs enn tidligere.
«Mesteparten av den japanske eksporten faktureres i utenlandske valutaer og ikke yen. Det har skjermet eksportørene noe», skriver analyseselskapet i en rapport på onsdag.
Markedene
De asiatiske aksjemarkedene er nervøse i forkant av beslutningen fra den japanske sentralbanken og Fed-møte i USA senere i dag.
De amerikanske oljelagrene falt med 7,5 millioner fat i syvdagersperioden fram til 16. september, viser ukesrapporten fra American Petroleum Institute. Ifølge prognoser fra S&P Global Platts var det ventet et fall på 2,8 millioner fat. Oljeprisen har styrket seg i asiatisk handel.
Hør DN-podcast om maktens språk: Er Trump og Brexit et tegn på at makten snakker over hodet på folk? Hvorfor vender folk seg fra ekspertene og heller hører på frisører enn ministre? DNs politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim diskuterer maktens språk med Marte Gerhardsen og Lars-Erik Grønntun.
Får du ikke opp spilleren? Prøv her eller her.
- Anbefalt fra DNtv:
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.