For 11 år siden ble det innført et moratorium på bygging av nye golfbaner i Kina. I løpet av få har hadde det blitt bygd nesten 200 golfbaner. For de fleste kineserne er golf en for dyr og eksklusiv hobby hvor det må betales flere hundre tusen kroner i medlemskap.

Forbyr golf

De siste ti årene har antall golfbaner i landet blitt tredoblet til mer enn 600 – til tross for forbudet mot bygging av nye baner som kom i 2004. Ifølge nyhetsbyrået Xinhua er det færre enn 400.000 kinesere som spiller golf jevnlig.

Statsråder og offentlige ansatte i lederstillinger har fått et forbud mot å bli sett på golfbanene. Dette er en del av president Xi Jinpings kamp mot korrupsjon.

Departementsråd Wang Shenyang i næringsdepartementet ble nylig suspendert fra stilingen.

«Wang etterforskes for å ha deltatt på golfturneringer og andre arrangementer i regi av selskaper», skriver departementet i en uttalelse.

I Guangdong-provinsen er det satt opp et eget telefonnummer hvor golfspillende offentlige tjenestemenn kan innrapporteres.

- Kina er et land fullt av motsetninger. En vet aldri hva som venter i Kina, spesielt når det gjelder golf. Ingen offentlige ansatte har råd til å spille golf i Kina med de lønningene de har, skriver analytiker og forfatter av boken «The Forbidden Game: Golf and the Chinese Dream», Dan Washburn i et innlegg hos Asia Society.

En runde golf på en golfbane utenfor Beijing koster rundt 2000 kroner.

Forurenset grunnvann

Ifølge Ministry of Land and Resources (MLR) har 66 golfbaner blitt stengt de siste månedene, blant annet tre i Beijing. Alle disse golfbanene er ulovlig bygd.

- Utviklere klarte å omgå restriksjonene ved å kalle banene parker eller sportsanlegg, sier direktør Justin Downes hos Axis Leisure Management til USA Today.

Foruten å være ulovlig bygd på tomteområder som utviklerne ikke eier, er golfklubbene blitt kritisert for massivt vannforbruk og miljøskader fra bruk av sprøytemidler andre kjemikalier.

En offentlig undersøkelse viser at 19,4 prosent av Kinas jordbruksareal har for høye verdier av kjemikalieutslipp eller tungmetaller. I Hunan-provinsen er over tre fjerdedeler av rismarkene ødelagt og egner seg ikke til matvareproduksjon.

En femtedel av verdens befolkning er bosatt i Kina men landet har kun syv prosent av verdens ferskvannsreserver. En offentlig undersøkelse i fjor viste at 59,6 prosent av grunnvannet i Kina enten var forurenset.

«Det er viktig at myndighetene handler raskt og offensivt for å bekjempe grunnvannsforurensningen. Dette haster. Drikkevann er mangelvare i de tettest befolkede områdene. Kina har ikke råd til å ødelegge grunnvannsressursene», advarte forskerne Chunmiao Zheng og Jie Liu ved Center for Water Research ved Peking University i tidsskriftet Science i fjor.

Deflasjonsfrykt i Kina

Den kinesiske prisveksten er betydelig lavere enn hva myndighetene ønsker. Marsinflasjonen viser at forbrukerprisene økte med 1,4 prosent – tilsvarende som i februar.

Produsentprisene falt med 4,6 prosent. Intens konkurranse i Kina og lavere inntakspriser på blant annet stål, olje og energi sender prisene lavere.

«Veksten i konsumprisene var stabil i mars, men vi forventer en nedgang i matvareinflasjonen de neste månedene. Dette vil sende inflasjonen lavere. Et ytterligere fall i prisene i samsvar med vår prognose om at sentralbanken vil gjennomføre ytterligere pengepolitiske lettelser i inneværende kvartal som en respons til deflasjonsfrykten», skriver Kina-økonom Julian Evans-Pritchard hos Capital Economics i en rapport.

Markedene

Nøkkelindeksen ved Shanghai-indeksen har passert 4000-grensen for første gang siden våren 2008. Det er småinvestorer som står bak det siste rallyet, som også har spredd seg til Hong Kong-børsen.

Den japanske Nikkei-indeksen var så vidt over 20000-nivået etter børsåpningen i Tokyo, men falt før lunsj. Det er over 15 år siden nøkkelindeksen har vært så høy.  Siden nyttår har indeksen klatret nesten 20 prosent.

I Japan er det utenlandske investorer som er tilbake.  Ifølge Nomura har de pøst 6,4 milliarder dollar inn i japanske aksjer de siste fem ukene.

Regnskapsåret er nettopp avsluttet og storselskaper som Toyota forventes å legge frem rekordresultater de neste ukene. Selskapene er også under press om å øke utbetalinger av utbytte til aksjonærene.

- Mange internasjonale investorer med et globalt perspektiv har vært nøytrale eller har hatt en undervekt på japanske aksjer. Nå ser de det er sannsynlig med en høyere inntjeningsvekst. Med høyere utbytte og tilbakekjøp av aksjer forventes det at utenlandske investorer vil forbli i markedet, sier strateg Shun Maruyama hos BNP Paribas til CNBC.

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Les også: Fra lutfattig fabrikkarbeider til Kinas rikeste kvinne

 
Asia i dag: Amerikansk fiasko – gir fra seg makten til Kina

 

morten.iversen@dn.no