Myndighetene svarte med å tilføre økonomien rundt 4000 milliarder kroner i form av direkte pengeinnsprøyting. I tillegg fikk bankene beskjed om å øke utlån for å opprettholde økonomisk vekst i landet. Den største frykten var at en svak vekst skulle true kommunistpartiets rolle i Kina.
Spøkelsesbyer og overkapasitet
En rekke tidligere statistikker har vist at gjelden i Kina har økt langt raskere enn den økonomiske aktiviteten. Dette betyr at for hver yuan som er lånt ut har dette ført til en langt lavere vekst i økonomien enn tidligere.
Da finanskrisen rammet verdensøkonomien ble det fritt frem for kinesiske byer og provinser å gjøre hva de kunne for å opprettholde aktiviteten. De ga klarsignal til massive utbygginger. Spekulanter har kjøpt hele leilighetskomplekser i håp om å selge senere.
Resultatet er spøkelsesbyer hvor det knapt bor folk og ikke er aktivitet.
En ny rapport fra forskere som jobber for offentlige tenketanker, deriblant National Development and Reform Commission, viser at nesten halvparten av alle investeringer foretatt i Kina fra 2009 til 2013 havner i regnskapskolonnen sløseri.
Totalt er det investert 6800 milliarder dollar (47.260 milliarder kroner) i investeringer som har vært sløst bort, ifølge en ny forskningsrapport som Financial Times har fått tilgang til.
«Investeringseffektiviteten har falt dramatisk i de senere år. Dette er blitt langt mer tydelig i kjølvannet av den globale finanskrisen og har forårsaket store overinvesteringer og sløseri», skriver forskerne Xu Ce og Wang Yuan i den nye rapporten.
Forsynt seg fra kassen
Nøkkelsektorer som stålverk, bilproduksjon og solenergi er blant bransjene som under finanskrisen ble utpekt som vekstområder hvor Kina skulle lykkes. Disse fikk tilført store beløp for å investere i ny kapasitet og vokser seg store for også å konkurrere internasjonalt.
I mindre byer var det eiendomssektoren som skulle skape vekst.
Store beløp har også forsvunnet i form av korrupsjon og bestikkelser. Emerging Advisors Group har kommet frem til at rundt 7000 milliarder kroner har forsvunnet de siste fem årene fra elendig tilsyn og enorme muligheter som har eksistert for å forsyne seg. Dette tilsvarer nesten fem prosent av det kinesiske bruttonasjonalproduktet årlig.
- Forestill deg dette: En morgen i 2009 våkner lokale myndigheter opp over hele Kina og får vite at sentralmyndighetene har fjernet alle kredittrestriksjoner i økonomien. Ingen holder et øye med pengekassen. Det er vanskelig å motstå fristelsen til å flytte penger, gjemme dem i regnskapene eller betale ut i form av oppblåste kontrakter til venner i næringslivet og bekjente, sier direktør Jonathan Anderson hos Emerging Advisors Group til Financial Times.
Tre overraskende Kina-funn
Nordea Markets senioranalytiker med ansvar for Asia har tilbragt den siste måneden i Kina. Amy Yuan Zhuang fastholder på de tidligere konklusjonene om at Kina står foran en periode med svakere økonomisk vekst fra strukturelle endringer i økonomien.
«En kollaps av økonomien eller eiendomsmarkedet virker usannsynlig. Den mørkeste skyen over Kina er kredittrisikoen. En bedring i luftkvaliteten virker mindre sannsynlig», skriver hun i en ny rapport etter å ha kommet tilbake til Danmark.
Hun tilbringer to lange perioder hvert år i Kina og følger økonomien svært tett. Denne gangen kom hun tilbake med tre funn som overrasket henne:
1. Kineserne har, med god grunn, lave forventninger til en bedring i miljøet.
2. Hastigheten og utbredelsen online handel har i det kinesiske samfunnet.
3. Overraskende høy aktivitet i anleggsvirksomheten i de største kinesiske byene (Beijing, Shanghai og Dalian).
Hun har også møtt representanter for utenlandske selskaper med virksomhet i Kina. Deres største bekymringer ved utgangen av 2014 er kredittrisikoen i Kina, kraftig økende lønninger og usikkerhet rundt liberalisering i finans- og valutamarkedet og hva dette vil innebære.
Svakere i Japan - igjen
Vel to uker før Japans statsminister Shinzo Abe skal forsvare «Abenomics»-politikken overfor velgerne viser nye statistikker at prisveksten er lavere enn forventet. I oktober ble det en inflasjon på 0,9 prosent etter en justering for salgsskatten som ble økt i april.
Det sentrale løftet i «Abenomics»-eksperimentet er at den økonomiske politikken til Abe skal dra Japan ut fra deflasjon, skape prisvekst og dermed skape ny aktivitet i økonomien.
Tiltakene som er satt inn har ført til en ultraløs pengepolitikk, store kjøp av rentepapirer fra sentralbanken, en svak yenkurs og jubel på aksjemarkedene.
Forbrukerne holder igjen. Oktoberstatistikkene viser at detaljhandelen falt med 1,4 prosent sammenlignet med september måned – verre enn forventet.
- Vi er ikke så veldig bekymret over den kraftige nedgangen i oktober. Dette kommer etter en svært høy aktivitetsvekst i september, sier Japan-økonom Marcel Thieliant hos Capital Economics.
Økonomer hos Nomura Holdings i Japan venter fortsatt på klare signaler fra økonomien om at forbrukerne ser lysere på fremtiden.
- Det er ingen klare tegn på at det innenlandske forbruker har tatt seg opp etter økningen av salgsskatten. Nye tiltak vil være et pluss men vil sannsynligvis ikke være nok til å gi tilstrekkelig større, sier Japan-økonom Minoru Nogimori hos Nomura Holdings til Bloomberg.
Markedene
Det er blandet utvikling ved de asiatiske aksjemarkedene på ukens siste dag. Svak inflasjon i Japan gjør at investorer føler seg trygge på at sentralbanken og myndighetene vil komme med nye tiltakspakker for å støtte «Aceonomcs»-politikken. Dette har sendt aksjekursene høyere.
Prisfallet på olje etter at OPEC bestemte seg for å opprettholde produksjonen på det eksisterende nivået blir sett på som positivt for de asiatiske økonomiene – spesielt Japan som er avhengig av import av energi.
Aksjekursene på Japan Airlines og All Nippon Airways har steget med over syv prosent fredag formiddag. I Kina China Southern Air, China Eastern Air og Air China er rundt ti prosent høyere.
De økonomiske vekststatistikkene for India for tredje kvartal vil komme senere i dag. Økonomer som Reuters har kontaktet har kommet frem til en konsensus på 5,1 prosent vekst mot 5,7 prosent i andre kvartal.
Asiatiske aksjemarkeder
Japan, Nikkei 225: 17443,87 (1,12%)
Hong Kong, Hang Seng Index: 23978,58 (-0,09%)
Kina, Shanghai SE Composite: 2649,57 (0,72%)
Sør-Korea, Kospi Composite Index: 1978,37 (-0,19%)
Taiwan, TSEC Weighted Index: 9178,12 (0,14%)
India, BSE Sensex: 28736,89 (1,44%)
Thailand, SET Index: 1595,67 (-0,08%)
Singapore, Straits Times Index: 3351,01 (0,05%)
Malaysia, FTSE Bursa KLCI: 1822,04 (-0,43%)
Indonesia, Composite Index: 5132,25 (-0,24%)
Filippinene, SE Composite: 1298,71 (-459,43%)
Australia, All Ordinaries: 5304,4 (-1,45%)
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.