Det er nesten fire år siden målet om å skape en prisvekst på to prosent innen utgangen av første kvartal 2016 ble satt av Abe som en del av «Abenomics»-strategien.
Han har hatt god hjelp av den japanske sentralbanksjefen som har stilt opp mer penger for å kjøpe rentepapirer, og senest i januar innførte negativ rente.
Venter med skyts
En negativ rente burde ha ført til en svekkelse av den japanske valutaen. Det har ikke skjedd. Yenkursen har styrket seg fra 122 til 113 mot en amerikansk dollar de siste månedene.
Sentralbanksjef Haruhiko Kuroda mener at den økonomiske strategien som er igangsatt vil gi resultater, men han kan ikke si når.
Han har antydet at det skal være oppnåelig å få en prisvekst på «rundt to prosent» etter kommende årsskifte. Dette løftet er det få som tror på. Konsumprisene, hvor ferske matvarer ikke inngår, økte med 0,8 prosent i 2015.
Under rentemøtet denne uken ble det ikke foretatt endringer.
«De venter med nytt skyts. Sentralbanken har valgt å ta en «vent-og-se»-holdning for dennew gang, skriver senior Asia-analytiker Amy Yuan Zhuang hos Nordea i en markedsoppdatering.
Hun tror at fremtidige beslutninger vil være basert på internasjonal risiko – spesielt fra Kina.
«Vi forventer å se fortsatt usikkerhet rundt den kinesiske valutaen. Dette vil gi økt risiko for sentralbankens inflasjonsmål og vekstutsikter. Det kan pushe dem til å kutte renten igjen i juni og i andre halvår», skriver hun.
Venter nye lettelser
Sentralbanksjef Haruhiko Kuroda stilte opp i nasjonalforsamlingen onsdag morgen for å forklare den siste rentebeslutningen. Han utelukker heller ikke nye rentekutt som vil sende den japanske renten betydelig lavere fra dagens nivå på minus 0,1 prosent.
«I teorien er det mulig med et rentekutt til minus 0,5 prosent», sa han.
Dette er i tråd med hva analyseselskapet Capital Economics forventer. De spår et rentekutt fra minus 0,1 til minus 0,3 prosent under rentemøtet i april og nok et rentekutt senere i år.
I tillegg vil sentralbanken øke oppkjøpsprogrammet av rentepapirer – en form for kvantitative lettelser for å pøse mer likviditet inn i økonomien.
«I lys av skuffende reaksjoner til negative renter forventer vi at sentralbanken vil øke oppkjøpsprogrammet av rentepapirer fra 80000 milliarder yen til 90000 milliarder yen», skriver Japan-økonom Marcel Thieliant i en markedsoppdatering på Japan.
Frykter fiasko
«Abenomics»-programmet bestod av tre piler. De to første, som har bestått av finanspolitiske og pengepolitiske lettelser er for lengst blitt skutt ut. Den siste er strukturelle reformer, som fortsatt er trygt plassert i arsenalet og ikke engang spent.
Rektor Takamitsu Sawa ved Shiga University mener han vet hvorfor.
«Årsaken er enkel. I en moderne økonomi som Japan eksisterer det knapt en strategi som vil ha en umiddelbar effekt for å få økonomien til å vokse. Forslag som økt innovasjon, utdannelsesreformer, deregulering og spesielle økonomiske soner og ande vekststrategier er blottet for spesifikke detaljer og gir ingen umiddelbar effekt. Det er heller ikke lett å se hvilke langtidsvirkninger de vil ha», skriver Sawa i et kritisk innlegg i Japan Times.
Han mener at «Abenomics» er i ferd med å bli en fiasko.
«De tre pilene i arsenalet utfyller hverandre og det er avgjørende at de skytes av samtidig hvis den såkalte «gode sirkelen» skal etableres», mener han.
Han avslutter innlegget med å at det «det henger mørke skyer over den japanske økonomien».
Tviler på Abenomics
Japan Macro Advisors erklærte «Abenomics» som død i februar.
Sjefanalytiker Takuji Okubo skrev i en rapport at politikerne vil gjøre alt de kan for å gi inntrykk av at det er mulig å få «Abenomics» tilbake på riktig kurs før det skal avholdes viktig valg i sommer.
«Abenomics har opphørt fra å være en troverdig politisk strategi», skrev Okubo.
Også sjefstrateg for Asia hos SEB skrev nylig at Japan har problemer.
«Abenomics har problemer med fallet i verdipapirmarkedene og styrkingen av yenkursen. De begynner å tvile på Abenomics og den japanske politikken om å skape reflasjon», skrev Sean Yokota hos SEB.
Reflasjon defineres som en pengepolitikk som går ut på en forsiktig senkning av pengeverdien i den hensikt å vende tilbake til et høyere prisnivå som ansees for å være normal. Dette kan være i form av økt etterspørsel eller sysselsetting. Reflasjon er et vanlig mottiltak ved deflasjon.
Hundrelapp i lønnsvekst
Japan har en lav arbeidsledighet, men forbrukerne er forsiktige med å bruke penger. Myndighetene har prøvd å legge press på storselskapene om å gi en skikkelig lønnsøkning i år. De holder igjen. De frykter at det går mot dårligere tider for Japan.
Toyota er blant selskapene som har lagt bak seg flere år med rekordhøye overskudd – blant takket være en svak yenkurs fra «Abenomics»-strategien.
Toyota tilbyr ansatte en lønnsøkning på 1500 yen i måneden i år – vel en hundrelapp. Dette er 40 prosent lavere enn hva arbeiderne fikk i fjor. Honda har tilbudt 1100 yen, ifølge Nihon Keizai Shimbun.
Statsminister Abe ønsker å øke det japanske bruttonasjonalproduktet med 600 billioner yen. Dette forutsetter en årlig lønnsvekst på tre prosent. Industriselskapenes tilbud er på en brøkdel.
Markedene
De asiatiske aksjemarkedene venter på den amerikanske sentralbankens (Fed) rentebeslutning – tilsvarende hva som var reaksjonen ved de amerikanske aksjemarkedene på tirsdag.
Ifølge Wall Street Journal forventer 75 prosent av økonomer ingen endring i renten nå. De fleste forventer en renteøkning i juni.
- Vi er i en venteperiode, sier sjefstrateg Jeremy Zirin hos UBS Wealth Management til Wall Street Journal.
Markedsobservatører håper å få en bedre forståelse av hvordan sentralbanken ser på den amerikanske økonomien under pressekonferansen som sentralbanksjef Janet Yellen skal avholde onsdag kveld norsk tid.
Sjekk ut DN Investor. Her vil du finne de siste markedsnyhetene fra hele verden og detaljerte markedsstatistikker og nøkkeltall.
LES OGSÅ OM:
Kuppet leiligheter på fjellet
(+)
Tjener ikke penger på Vipps
(+)
SE PÅ DNTV: Slik blir nye Deichmanske i Bjørvika
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.