Asia i dag: Nå må alle forberede seg på Kina-sjokk
Publisert:
Oppdatert:
Morten Iversen
Den svakere veksten i Kina skaper nervøsitet over hele verden. Råvareleverandører er allerede hardt rammet. Nå er det industrilandene som vil få merke Kina-sjokket mest fremover.
Råvareleverandører som Australia, Brasil og Indonesia har merket den svakere etterspørselen fra Kina siden 2013. Byggevirksomheten i nye infrastrukturprosjekter er lavere og dette har ført til mindre etterspørsel etter blant annet australsk jernmalm enn forventet.
Storbanken UBS har analysert hvordan endringene i den kinesiske økonomien vil påvirke verdensøkonomien. Frem til nå har det i hovedsak vært fremvoksende økonomier som er blitt rammet av den svakere etterspørselen fra Kina.
Amerikanske, tyske og japanske selskaper har i liten grad blitt rammet. Noe av årsaken er at Kina fortsatt har hatt behov for roboter, maskiner og annen avansert teknologi som de selv ikke produserer, blant annet til elektronikkfabrikker og bilproduksjon.
UBS-økonomene mener at det kommer et nytt Kina-sjokk. Nå er det de store industrilandene som kan bli hardest rammet – og ikke råvareland.
«Den flerårige nedgangen i eiendomssektoren vil fortsette og vi kan se en mer langsiktig nedgang i den kinesiske etterspørselen etter utenlandsk industriimport», skriver analytikerne.
Avhengig av Kina
Det siste tiåret har antall land som har Kina som sin viktigste handelspartner blitt mer enn firedoblet. Målt mot sine egne lands bruttonasjonalprodukt, ble den kinesiske eksporten fordoblet for land som Japan, Sør-Korea og USA.
For Tyskland, EU og Australia har det vært tre- og firedoblinger sammenlignet med for ti år siden. Australia har ikke vært inne i en økonomisk resesjon siden begynnelsen av 1990-tallet.
«Alle land, også industriland og råvareavhengige produsentland, må forberede seg på hva svekkelsen i Kina vil bety for etterspørselen – uavhengig av om et blir økt etterspørsel fra USA eller EU», mener UBS.
Den økonomiske veksten forventes å havne på rundt syv prosent i år. Dette vil øke størrelsen på den kinesiske økonomien med rundt 800 milliarder dollar. Dette er nesten like mye som bruttonasjonalproduktet for Norge og Danmark til sammen, som i 2014 var på 840 milliarder dollar, ifølge Det internasjonale pengefondet (IMF).
Flykter fra USA-børsen
Kinesiske internett- og teknologiselskaper angrer på at de er blitt børsnoterte i USA. Det kinesiske børsrallyet det siste året har gitt langt større verdivurderinger av sammenlignbare selskaper i Kina.
Internettselskapet Momo, som har en børsverdi på 3,3 milliarder dollar, er det siste i rekken av kinesiske selskaper hvor eksisterende aksjonærer vil bli løst ut. Grunnlegger Yan Tang har fått med seg Sequoia Capital til å betale 20 prosent over siste omsetningskurs.
- De blir ikke satt pris på av amerikanske investorer. De forventer å ha en bedre dialog og kommunikasjon med kinesiske investorer. Memos forretningsmodell er helt unik og det er vanskelig for amerikanske investorer å skjønne den. Det gjør det fornuftig å dra til Kina, sier analytiker Henry Guo hos Summit Research Partners til Bloomberg News.
Hittil i år har 24 kinesiske selskaper ved amerikanske børser blitt strøket fra notering og privatisert med hjelp av store investorer. Verdien på disse privatiseringene ligger på rundt 25 milliarder dollar (195 mrd. kroner).
Lavere valutareserver
Valutareservene i fremvoksende land falt med over 220 milliarder dollar i første kvartal – en nedgang på tre prosent sammenlignet med fjorårets siste kvartal, ifølge Wall Street Journal. Dette er det største fallet i valutareservene siden finanskrisen i 2009.
Hvis dette fortsetter vil landene være mer sårbare når USA, EU og Japan begynner å sette opp renten.
Det er ingen krise. De totale valutareservene er nok til å finansiere i gjennomsnitt 11 måneders import for de berørte landene. Før Asia-krisen i 1997 anbefalte Det internasjonale pengefondet (IMF) at land måtte ha tre måneders reserver. Nå er anbefalingen seks måneders buffer.
Fremvoksende land har valutareserver på 7500 milliarder dollar.
Markedene
Det er en bred oppgang ved de asiatiske aksjemarkedene på onsdag formiddag. Den japanske Nikkei-indeksen ligger på det høyeste nivået siden 1996 etter en nesten sammenhengende oppgang siden Shinzo Abe ble valgt som statsminister i 2012.
Også ved de kinesiske børsene er optimismen tilbake etter minikrakket i forrige uke da Shanghai-indeksen falt med over 13 prosent – over seks prosent på fredag. Småinvestorer står bak rundt 90 prosent av alle aksjetransaksjoner ved kinesiske børser.
«Det er interessant hvordan kinesiske medier angivelig fikk beskjed om å unngå overdreven rapportering av de massive korreksjonene ved børsene i forrige uke. Kommentarartikler ble kastet ut fra avisene for å berolige investorer. Det virker som det har fungert», skriver markedsstrateg Bernard Aw hos finansinstitusjonen IG i en morgenkommentar.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
