Dommedagsprofet: - Sentralbanker er de siste alkymister
Beslutningen fra sentralbankene i USA og Japan om ikke å røre renten har ført til minirally ved børsene. Investor Marc Faber er ikke imponert. – Sentralbankene er de siste alkymister. De forsøker å skape gull, sier han.
Publisert:
Oppdatert:
Investor Marc Faber mener verdens sentralbanker er på en meget farlig vei. Foto:
(Foto: Øyvind Elvsborg)
Mer...
Morten Iversen
Det var uro i de internasjonale finansmarkedene i forkant av sentralbankmøtene i Japan og USA på «super onsdag». Ingen av bankene rørte renten og i USA er Fed-komiteen splittet. Det kom klare hint om at det går mot en renteøkning før årsskiftet.
Tre medlemmer av FOMC ønsket å heve renten allerede nå. De ble nedstemt av flertallet, som venter på flere sikre tegn i utsiktene fremover på at økonomien er på rett vei.
Middelalderske trollmenn
Marc Faber er forfatteren av «The Gloom, Boom and Doom Report», og har skapt seg et navn ved å komme med dystre varsler i forkant av flere kriser. «Dommedagsprofeten» advarte i 2007 – før finanskrisen – om en priskorreksjon i de globale aksjemarkedene.
Han har ofte tatt feil med sine spådommer. Siden 2013 har han spådd at det amerikanske aksjemarkedet står foran en korreksjon. Den amerikanske sentralbanken har begynt å stramme inn, og også i Japan stilles det spørsmål rundt den løse pengepolitikken.
I et nytt intervju med CNBC på torsdag langer han ut mot noen av verdens største sentralbanker.
- Når jeg tenker på sentralbanker – tenker jeg på alkymister, sier han i intervjuet.
Alkymi var en middelaldersk forløper for den moderne kjemien, ofte blandet sammen med magiske forestillinger, jakten på de vises sten, som skulle kunne brukes til å omdanne metaller til gull, samt til å fremstille livseliksirer som skulle gjøre en udødelig.
- Alkymistene prøvde å blande alle typer pulver og kjemikalier for å produsere i hovedsak gull. Alle mislykkes, selv om enkelte klarte å produsere andre nyttige kjemikalier i den skjebnesvangre jakten på det edle metallet, sier han til CNBC.
Optimal verktøykasse
Den japanske sentralbanken innførte negativ rente i vinter. I teorien skulle dette svekke landets valuta, noe som ville slått positivt ut for eksportørene. Det motsatte har skjedd; den japanske yenkursen har styrket seg med nesten 20 prosent mot dollar.
Sentralbanken vil fortsette med støttekjøp av statspapirer på rundt 6500 milliarder kroner i året. Under onsdagens møte ble det besluttet at den ønsker å kontrollere rentekurven både i den korte og lange enden.
Dette er et klart skifte i sentralbankens politikk, mener leder for porteføljeforvaltning hos Pimco, som har verdens største obligasjonsforvalter, Tomoya Masanao.
- Denne beslutningen er en optimalisering av sentralbankens verktøykasse da kampen mot deflasjon vil ta lengre enn de trodde, sier Masanao i en kommentar.
Målet for den japanske sentralbanken er å støtte opp rundt regjeringens økonomiske politikk om en prisvekst på to prosent i året.
Kjøp gull
- Sentralbankene blander bare vann – med andre ord skaper de papirpenger. Resultatet kan ikke være positivt i det lange løp, sier Faber.
Han mener de leve rentene er farlig for pensjonsfond og fremtidens pensjonister. Faber er sterk i troen på metallet som alkymistene aldri klarte å gjenskape.
- Sentralbankene kommer til å fortsette med å trykke penger. Balansen til Fed og andre sentralbanker vil fortsette å vokse inntil hele systemet kollapser. Da vil de av oss som sitter med gull komme bedre ut av det enn de som sitter med papirverdier, sier Faber, som tok en doktorgrad i økonomi som 23-åring.
Gullprisen har steget med 23 prosent i år til 1332 dollar for en unse. Nøkkelindeksen S&P 500 har steget med 5,8 prosent i samme periode.
Markedene
Det er en bred oppgang ved de fleste asiatiske aksjemarkedene på torsdag etter rentemøtene i Japan og USA på onsdag.
Ingen av de to sentralbankene rørte renten og dette er blitt tatt godt i mot av investorer i USA og Asia. Nøkkelindeksene S&P 500 og Nasdaq steg med over en prosent i USA; Dow Jones med 0,9 prosent.
Oljeprisen fortsetter å klatre i asiatisk handel etter at ukestatistikken fra Det amerikanske energidepartementets statistikkfløy, EIA, viste at de amerikanske råoljelagrene falt med 6,2 millioner fat – til 504,6 millioner fat – i forrige uke. Gjennomsnittsestimatet var en oppgang på 3,4 millioner fat.
Nordsjøolje (Brent 1. posisjon) har steget med 50 cent (1,07%) til 47,33 dollar fatet.
Hør DN-podcast om maktens språk: Er Trump og Brexit et tegn på at makten snakker over hodet på folk? Hvorfor vender folk seg fra ekspertene og heller hører på frisører enn ministre? DNs politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim diskuterer maktens språk med Marte Gerhardsen og Lars-Erik Grønntun.
Press shift question mark to access a list of keyboard shortcuts
Keyboard Shortcuts
Shortcuts Open/Close/ or ?
Play/PauseSPACE
Increase Volume↑
Decrease Volume↓
Seek Forward→
Seek Backward←
Captions On/Offc
Fullscreen/Exit Fullscreenf
Mute/Unmutem
Decrease Caption Size-
Increase Caption Size+ or =
Seek %0-9
Neste
Ap skal ha nytt slagord: Her er DNs Frithjof Jacobsens favoritt
01:58
Copied
Live
00:00
00:53
00:53
Se mer
01:58
Ap skal ha nytt slagord: Her er DNs Frithjof Jacobsens favoritt
02:27
Slik tryller du en 69-kronersmiddag for to ut av kjøleskapet – uten å gå i butikken:
07:30
Sykehus selger denne kunstgaven på Christie's neste uke. Pris? Mellom 30 og 40 millioner
02:13
Bil med Embret: Er nye Model Y god nok til å trumfe Tesla-skammen?
01:29
Bil med Embret: Dette er bilen som gjør at elbil-målet kan nås
01:48
Her får Kongsberg-sjefen vite hvor mye aksjene hans er verdt (2024)
02:59
Øker formuen med 650.000 i året: – Velkommen til edamer-skuffen min
01:42
Oslo-ordføreren om slipsbruken: – Der går grensen
02:00
Disse tre grafene vektlegger Kjersti Haugland under USA-uroen
02:23
Makteliten om Trump: – Ja altså, han...
Lukk
Roboter inntar byggebransjen
Kruse Smith har leid inn selskapet nLink og robotene Drilly I og Drilly II til å drille ti tusen hull i taket i det nye bygget til Arkivenes Hus i Stavanger.
00:53
Publisert:
Flest stemmer betyr ikke automatisk seier: Det amerikanske valgsystemet kort forklart
0 seconds of 1 minute, 23 secondsVolume 90%
Press shift question mark to access a list of keyboard shortcuts
Keyboard Shortcuts
Shortcuts Open/Close/ or ?
Play/PauseSPACE
Increase Volume↑
Decrease Volume↓
Seek Forward→
Seek Backward←
Captions On/Offc
Fullscreen/Exit Fullscreenf
Mute/Unmutem
Decrease Caption Size-
Increase Caption Size+ or =
Seek %0-9
Neste
Bil med Embret: Er nye Model Y god nok til å trumfe Tesla-skammen?
02:13
Copied
Live
00:00
01:23
01:23
Se mer
02:13
Bil med Embret: Er nye Model Y god nok til å trumfe Tesla-skammen?
01:09
Her karakteriserer Putin de amerikanske presidentkandidatene: – Uttrykksfull og smittende latter
02:18
Donald Trump på talerstolen: – Vi skal fikse alt
01:57
Liten plass? Her er Madeleine Borges beste tips
02:27
Slik tryller du en 69-kronersmiddag for to ut av kjøleskapet – uten å gå i butikken:
01:58
Ap skal ha nytt slagord: Her er DNs Frithjof Jacobsens favoritt
07:30
Sykehus selger denne kunstgaven på Christie's neste uke. Pris? Mellom 30 og 40 millioner
01:29
Bil med Embret: Dette er bilen som gjør at elbil-målet kan nås
01:48
Her får Kongsberg-sjefen vite hvor mye aksjene hans er verdt (2024)
02:59
Øker formuen med 650.000 i året: – Velkommen til edamer-skuffen min
Lukk
Flest stemmer betyr ikke automatisk seier: Det amerikanske valgsystemet kort forklart
Bli klok på det amerikanske valgsystemet her.
01:24
Publisert:
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.