Nye kinesiske utlån var på 3000 milliarder kroner i mars – nesten dobbelt så høyt som forventet. Denne kredittveksten var sannsynligvis hovedårsaken til at aktiviteten tok seg opp blant annet i industrien og eiendomssektoren. Vil Kina følge i fotsporene til Japan?
Vanskeligere å styre
Den økonomiske veksten for første kvartal endte på 6,7 prosent i Kina – nøyaktig hva kommunistledelsen planla. Pengeinnsprøytingen i økonomien sørget for høyere aktivitet i de siste ukene av kvartalet.
Den amerikanske professoren Roy C. Smith jobbet i den amerikanske finansinstitusjonen Goldman Sachs ved inngangen til 1990-tallet da han så faresignaler i den japanske økonomien. Han var en av få som offentlig kom med advarsler på grunn av gjeldsoppbyggingen.
Nå er det Kina som skaper bekymring hos Smith, som er professor ved Leonard N. Stern School of Business ved New York University.
- Kina har nå kommet til et eksistensielt øyeblikk etter nesten 40 år med ekstraordinær økonomisk fremgang, sier han i et intervju med Bloomberg News.
Det er ikke første gang han har kommet med advarsler. For ett år siden, da det kinesiske aksjemarkedet gikk rett opp, advarte han om at dette ikke ville kunne fortsette. Et par måneder senere stupte aksjekursene og børsverdier på 5000 milliarder dollar forsvant i løpet av sommeren.
- Den økte kompleksiteten i en vanskelig økonomi og samfunnssystemet med alle sine mangler vil gjøre det vanskeligere for kommunistledelsen å styre, sier han.
Xis maktkonsolidering
Svært mye står og faller på president Xi Jinping, som har konsolidert makten i Kina på en måte som ingen av de siste to forgjengerne har klart. Han har kvittet seg med fiender i fraksjoner i kommunistledelsen og slått hardt ned på korrupsjon i deler av samfunnet.
- Xi har befestet sin personlige maktbase, men til syvende og sist kan dette bli en test for å se om kommuniststaten, med alle sine svakheter, kan tilpasse seg slik at den lykkes og vedvarer, sier Smith.
Xi har lovet å gjennomføre dype reformer i økonomien og samfunnet. Deler av denne jobben er underveis og tjenesteytende sektor står for en større del av den kinesiske økonomien enn tidligere.
Økonomer mener at den kinesiske økonomien er delt i to – den tradisjonelle økonomien som henger etter, og en forbrukerstyrt økonomi hvor det er høy aktivitet. Begge er avhengig av tilgang på kreditt.
- Myndighetene må bevege seg langt raskere for å gjennomføre reformer som tillater at landet blir formet av markedskreftene i fremtiden, sier Smith.
I Japan ble finanssektoren lammet på grunn av de store lånene de hadde gitt til eiendomssektoren. Prisene kollapset for 25 år siden.
- Kina har fulgt den japanske utviklingsmodellen og de kan nå stå foran en finanskrise tilsvarende Japans som de ikke kan kontrollere. Det kan svekke muligheten deres til å bli Asias neste superstormakt, sier professoren ved den amerikanske handelshøyskolen til Bloomberg.
Økt press på finanssektoren
President Xi og regjeringen har lovet en gjennomsnittlig økonomisk vekst på 6,5 prosent årlig frem til 2021.
«Kjevene begynner å lukke seg», skriver analysesjef Andrew Batson hos Gavekal Dragonomics i en ny analyse på den kinesiske økonomien.
Han mener at støttetiltak fra kinesiske myndigheter har stabilisert økonomien fra 2015 og inn i første kvartal.
«Kinas dramatiske vekstavvik i 2015 hadde noe for alle: pessimistene kunne vise til den kraftige nedgangen i industrien og optimistene den overraskende styrken i tjenesteytende sektor. Statistikker fra 2016 viser at avviket er smalere; industrien har tatt seg opp og tjenestesektoren beveger seg langsommere», skriver han.
Eiendomsprisene har tatt seg opp igjen, men ifølge Batson skyldes oppgangen denne gangen gjeldsopptak.
«Presset på finanssektoren bare øker», skriver han.
Markedene
Det er en blandet utvikling ved de asiatiske aksjemarkedene. Det startet med en bred oppgang ved børsåpning i Japan, men i Hong Kong, Shanghai, Shenzhen og Taiwan har nøkkelindeksene falt med mellom en og 3,4 prosent (Shenzhen).
Oljeprisen har også falt i asiatisk handel. Dette skyldes at de fagorganiserte oljearbeiderne i Kuwait er tilbake på jobb. De siste tre dagene har den kuwaitiske oljeproduksjonen blitt redusert med rundt 1,6 millioner fat dagen.
LES OGSÅ OM:
Mannen som sikrer Oljefondets bunnlinje:
Han redder resultatet
(+)
Herman Friele-intervju:
– Passiv? – Bare tull
(+)
Havnearbeiderne:
Gir ikke opp kampen
(+)
Seier til Trump og Clinton i New York
Se den nye BMW-en
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.