Den private gjelden i Kina og Brasil er mer enn dobbelt så høy som landenes bruttonasjonalprodukt. Januarstatistikkene viser at bankene har foretatt rekordstore utlån – over 550 milliarder dollar i Kina. Store beløp er satt inn for å holde liv i konkurstruede selskaper.
Begrenset smitterisiko
Den samlede kinesiske gjelden har økt fra 10000 milliarder i 2009 til over 30000 milliarder dollar, ifølge konsulentselskapet McKinsey. Anslagene varierer, men den største usikkerheten er hvor en stor andel av lånene som enten er i mislighold eller i faresonen.
Investorer har advart om at de potensielle tap kan bli høyere enn hva amerikanske banker måtte ta under subprimekrisen i 2008-09.
Spørsmålet er hvilke konsekvenser dette vil ha for den kinesiske økonomien – og verdensøkonomien.
- Risikoen for direkte smitte har egentlig aldri vært tilstede i Kina, sier seniorforsker Harry Broadman ved Foreign Policy Institute hos Johns Hopkins University til Bloomberg News.
Under tidligere kriser har kinesiske myndigheter vært raskt på banen og sørget for at banker er blitt tilført frisk kapital for å unngå spredning i den kinesiske økonomien.
Artikkelen fortsetter under.
- Det blir feil å tenke at «dette kommer til å kollapse og Kina kommer til å ende i mislighold». Isteden bør du tenke «for et kolossalt pengemisbruk». Så snart en bank eller selskap ser på risikoen vil myndighetene komme på banen, sier Kina-ekspert Derek Scissors ved American Enterprise Institute til nyhetsbyrået.
Den kinesiske bank- og finanssektoren er langt mer lukket enn hva amerikanske finansinstitusjoner var da problemene satte inn for fullt i 2008. Dette gjør at kinesiske banker ikke kan utsettes for spekulative angrep i håp om at aksjekursene skal falle, tilsvarende hva som skjedde i USA.
Laveste vekst siden finanskrisen
Knappe to måneder inn i det nye året har tenketanken Oxford Economics sett på statistikker og makroøkonomiske trender fra hele verden. Begynnelsen på året har vært et av de mest turbulente i manns minne. Flere aksjemarkeder har falt kraftig.
Tenketankens økonomer forventer at den globale økonomiske veksten vil havne på 2,3 prosent i år. Dette er den laveste veksten siden 2009 – året etter at finanskrisen rammet USA og deler av Europa.
Det er fortsatt risiko for at veksten kan bli lavere. Hvis aksjemarkedene faller og dette fører til en kredittinnstramming, tillitstap og reduserte privatformuer kan dette slå negativt ut.
«Indikatorer tyder ikke på en resesjon, men enkelte finansielle indikatorer er sammenfallende med tidligere resesjonsperioder. Dagens situasjon er mer like hva vi opplevde i 2011-12, men vi kan ikke slappe av. Den globale veksten svekket seg kraftig i 2012 og G7-landene var nære ved en teknisk resesjon. Fed lanserte QE3 i slutten av 2012. Hva tilsvarende kan de gjøre denne gangen», spør Oxford Exonomics, med henvisning til siste runde av de kvantitative lettelsene som den amerikanske sentralbanken kom med for vel tre år siden.
Tenketanken tror at markedsuroen gjør at den amerikanske sentralbanken kun vil foreta to renteøkningen i år; den første vil komme i september. Den europeiske sentralbanken vil foreta et rentekutt i mars, hvis Oxford Economics får rett.
Kinesisk rekord
De kinesiske valutareservene har falt fra nesten 4000 milliarder dollar i 2014 til i overkant av 3200 milliarder dollar i år. Oxford Economics nedjusterer vekstprognosene for Kina for inneværende år til 6,2 prosent. Myndighetene har lagt den offisielle listen på 6,5 prosent.
I 2015 ble det overført store valutabeløp fra Kina; anslagene ligger på mellom 500 og 1000 milliarder dollar. Oxford Economics har endt på 713 milliarder dollar.
«Dette er en rekord for Kina. Rundt halvparten kom fra kinesere som flyttet sparepenger til utlandet. Gitt størrelsen på den innenlandske pengemengden kan finansielle overføringer i prinsippet lett kunne bruke opp mesteparten av de kinesiske valutareservene», skriver tenketankens økonomer.
De legger til at myndighetene kan redusere overføringene for å unngå at det oppstår en ødeleggende sirkel med overføringer og en svekkelse av valutaen.
Økt global risiko
De konkluderer med at de globale risikoene har økt de siste tre månedene. Dette bekreftes av en undersøkelse de har foretatt.
«Rundt tre av fire mener risikoen for en nedtur har økt i løpet av de tre siste månedene. To tredjedeler mener smitten fra en svakere utvikling i kina er den største risikoen. Ytterligere svekkelser i olje og råvareprisene er deres nest største bekymring. Dette blir imidlertid sett på som en oppside for energiimporterende land», skriver Oxford Economics.
Markedene
Tirsdagen startet med liten aktivitet ved de asiatiske aksjemarkedene og små bevegelser. De siste par timene har Shanghai-indeksen falt og smitten har spredd seg til Hong Kong-børsen. Det er foreløpig ingen panikk – tilsvarende hva som har vært tilfelle tidligere.
Oljeprisen har falt med i overkant av en prosent etter en kraftig økning på mandag.
OPECs generalsekretær Abdalla Salem El-Badri sa under en oljekonferanse i Houston på mandag at han oppfordrer både OPEC-land og andre oljeproduserende land om å samarbeide for å finne en løsning på de lave oljeprisene.
Sjekk ut DN Investor. Her vil du finne de siste markedsnyhetene fra hele verden og detaljerte markedsstatistikker og nøkkeltall.
Følg markedene på DN Investor
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.