Kinas internasjonale handel har tatt seg overraskende opp i høst – godt hjulpet av den kommende julegavehandelen. Ved de asiatiske aksjemarkedene fortsetter uroen fra forrige uke med full styrke.

Det har vært noen urolige måneder i den kinesiske økonomien. Myndighetene sier de er villige til å akseptere en noe lavere vekstrate i økonomien i bytte mot reformer og endringer. Epoken med en årlig økonomisk vekst på over ti prosent kommer ikke tilbake.

Julegaverush

Den kinesiske veksten har vært avhengig av massive investeringer og høy handel med omverdenen. Eksportveksten har også falt de siste årene. I enkelte måneder har veksten vært på under fem prosent. September-statistikkene tyder på et lite comeback.

Eksporten økte med 15,3 prosent i september mot samme måned ifjor. Importen ble syv prosent høyere, noe som førte til et handelsoverskudd på 31 milliarder dollar. Dette er 11 milliarder dollar levere enn gjennomsnittet av flere prognoser.

- Mye av hva vi kjøper i dag er fortsatt produsert i Kina. De siste månedene har lagerbeholdningene falt til lave nivåer. Glem heller ikke at det nærmere seg julegavesesongen. Det er ikke overraskende at det er en bedring, sier porteføljeforvalter Darry Liew hos finansinstitusjonen REYL til CNBC.

Årets julegaver produseres i Kina fra tidlig på forsommeren til midten av november for å kunne være på plass i kjøpesentre og nettbutikker i tide. Den økte ordreinngangen til kinesiske fabrikker fra vestlige land – i hovedsak USA - viser at julesesongen kan bli bra.

- Det er sannsynlig at den kinesiske eksporten vil forbedre seg frem til jul. Dette skyldes den økonomiske gjenoppreisningen vi ser i enkelte industriland, blant annet USA, sier analytiker Chen Zhongtao hos China Logistics Information Center til Xinhua.

34 prosent av kinesiske eksportører så en bedring i ordreinngangen – opp fra 29,4 prosent i august, ifølge en undersøkelse fra det kinesiske tolldirektoratet.

Svak innenlandsøkonomi

Den største overraskelsen kommer fra importstatistikkene. Kina-økonomier hadde forventet en nedgang i importen sammenlignet med i fjor. Oppgangen på syv prosent er høy til Kina å være.

Økonomene hos Capital Economics mener at Kina får hjelp av en relativt sterk global økonomi. Verre er det med den innenlandske etterspørselen.

- Selv om importen økte er ikke dette et signal om at den innenlandske etterspørselen har nådd bunnen og er på vei opp. Importveksten skyldes råvarer som skal inn i produkter for videreeksport. Også importen gjenspeiler lysere utsikter for eksporten og ikke et oppsving i den innenlandske etterspørselen, sier Kina-økonom Julian Evans-Pritchard.

Han tror at det kinesiske handelsoverskuddet vil forbli høyt de neste månedene. Dette vil legge press på den kinesiske valutaen.

Sunn korreksjon

Kinesiske myndigheter har støtte fra blant annet Det internasjonale pengefondet (IMF) på måten de forsøker å gjennomføre reformer i verdens nest største økonomi. Sentralbanksjef Zhou Xiaochuan har holdt igjen til tross for perioder med svak utvikling i deler av økonomien og kun satt inn målrettede tiltak for å opprettholde veksten.

Kinas handelspartnere støtter opp rundt hva Kina forsøker å lykkes med.

- En mer moderat vekst som er mer bærekraftig vil gi fordeler for både Kina og resten av Asia, sier Malaysias sentralbanksjef Zeti Akhtar Aziz til Bloomberg News.

Også fagøkonomer som følger Kina tett mener at verdens nest største økonomi er på riktig vei.

- Den kinesiske svekkelsen i veksten er en sunn korreksjon – på mange måter er det en styrt svekkelse. Så langt har ikke denne svekkelsen vært stor nok til å forsvare større tiltakspakker, sier investeringsdirektør Jorge Mariscal hos storbanken UBS til Bloomberg News.

Falske fakturaer

Kinesiske myndigheter har prøvd å slå ned på praksisen hvor eksportører utsteder falske fakturaer for å overføre skjult kapital tilbake til Kina. Her ender pengene opp i undergrunnsøkonomien – ofte som lån til desperate selskaper villige til å betale høye renter.

En ny undersøkelse foretatt av China Confidential på vegne av Financial Times mot kinesiske toppledere viser at 54 prosent av de spurte mener at utstedelse av falske fakturaer fortsatt er vanlig.

Så sent som i mai mente 25 prosent at denne praksisen er vanlig.

Rekordeksport av stål

Ifølge tollstatistikkene har kinesiske råvareimportører utnyttet de lave prisene på blant annet jernmalm i september til å foreta store bestillinger. I september økte jernmalmimporten med 16,5 prosent. Jernmalmprisen har falt med 40 prosent i år.

Lavere vekst i bygging av eiendomsprosjekter og offentlige infrastrukturprosjekter gjør at etterspørselen etter stål er lavere i Kina enn hva den har vært. Stålprodusentene holder samme tempo som tidligere – enkelte har økt produksjonskapasiteten.

Overskuddsproduksjonen ender opp på verdensmarkedet. Statistikkene for september viser at rekordhøy eksport av stål – hele 7,2 millioner tonn. I årets ni første måneder er eksporten 39 prosent høyere enn i samme periode i fjor.

Kinesiske stålprodusenter beskyldes for å dumpe stål i ISA til priser som ligger under amerikansk produksjonspriser. US International Trade Commission (ITC) har allerede ilagt kinesiske ståleksportører straffetoll på 407 prosent på enkelte stålprodukter.

Markedene

Ved sekstiden norsk tid er det nedgang ved alle de asiatiske aksjemarkedene. Dette skjer til tross for bedre enn forventede handelsstatistikker fra Kina.

Det er spesielt dramatisk ved Taipei-børsen og på Manila, hvor nøkkelindeksene har falt med over to prosent.

Tokyo-børsen er stengt for aksjehandel på mandag.

Asiatiske aksjemarkeder

Japan, Nikkei 225: 15300,55 (0,00%)

Hong Kong, Hang Seng Index: 22936,68 (-0,66%)

Kina, Shanghai SE Composite: 2351,39 (-0,98%)

Sør-Korea, Kospi Composite Index: 1927,09 (-0,72%)

Taiwan, TSEC Weighted Index: 8761,46 (-2,34%)

India, BSE Sensex: 26157,1 (-0,54%)

Thailand, SET Index: 1546 (-0,43%)

Singapore, Straits Times Index: 3201,17 (-0,71%)

Malaysia, FTSE Bursa KLCI: 1802,73 (-0,34%)

Indonesia, Composite Index: 4934,57 (-0,58%)

Filippinene, SE Composite: 7023,98 (-2,04%)

Australia, All Ordinaries: 5159 (-0,52%)

 

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

morten.iversen@dn.no