Gjeldsoppbyggingen i forhold til størrelsen på økonomien er like høy som andre land hadde før alvorlige bankkriser.
Bank for International Settlements er ute med sin kvartalsrapport og det mangler ikke på advarsler. Allerede i 2013 advarte den sveitsisk-baserte institusjonen om at verdens sentralbanker hadde gjort nok for å stimulere til økonomisk vekst. Verdens sentralbanker har fortsatt.
Rekordhøy gjeld
På onsdag blir det klart om den japanske sentralbanken øker oppkjøpsprogrammet av statspapirer og senker renten enda mer. Det er knappe syv måneder siden det ble innført negative renter i verdens tredje største økonomi. Det har ikke gitt den ønskede virkningen.
BIS advarer i den siste kvartalsrapporten om at Kina kan stå foran en alvorlig bankkrise. Gjeldsveksten har vært formidabel siden finanskrisen.
Forholdet mellom kreditt og bruttonasjonalprodukt er ifølge BIS en viktig indikator som tidligere har vist seg å identifisere kriser i banksektoren i andre land, blant annet i Thailand før finanskrisen i 1997 og i Irland før 2008.
Kredittgapet avledes av utviklingen i forholdet mellom publikums gjeld og nominelt BNP, og er definert som avviket mellom faktisk utvikling i denne størrelsen og trenden.
«Dette er et tidlig varselsignal som indikerer en bankkrise. Det har vist seg å være den beste statistiske indikatoren for et stort antall land gjennom flere tiår», skriver BIS.
Det har aldri tidligere vært høyere kreditt sett i forhold til bruttonasjonalproduktet i Kina enn det er nå. Siden 2011 er kredittgapet firedoblet.
Fordoblet utlån
I Norge var maksimumsverdien på kredittgapet på 13 før bankkrisen som brøt ut ved inngangen til 1990-tallet. I Kina er verdien nå på 30,1, ifølge BIS. Canada har det nest høyeste kredittgapet på 12,1. Norge ligger på 5,9.
«Et kredittgap på over 10 er en indikasjon på en forhøyet risiko for banksektoren og at en krise kan bryte ut innen tre år», ifølge BIS.
Andelen misligholdte lån har økt i kinesiske banker, men det antas å være store mørketall og underrapportering. Internasjonale finansinstitusjoner tror det er et tidsspørsmål før den kinesiske staten må tilføre bankene rundt 100 milliarder dollar i egenkapital.
Den kinesiske gjelden var på 255 prosent av bruttonasjonalproduktet ved utgangen av 2015 – opp fra 220 prosent i 2013. BIS tror denne andelen vil nå 300 prosent innen 2020.
Kinesiske utlån ble fordoblet i august sammenlignet med i juli. Det meste gikk til boliglån. Eiendomsprisene økte i 64 av Kinas 70 største byer i august.
Advarer
En som uttrykker sin sterke bekymring for Kinas voldsomme gjeldsvekst er strateg Albert Edwards hos bankgiganten Société Générale.
Han advarer ifølge Marketwatch om at hvis kredittboblen i Kina kollapser så vil det få finanskrisen i USA til å se ut som et te-selskap.
Edwards mener de som kjøper aksjer nå trenger en psykiatisk undersøkelse.
- Det vi opplever nå er galskap. Den neste smellen vil bli forferdelig sammenlignet med hva vi har sett hittil, sier strategen til Marketwatch.
Nye typer gjeld øker
Eksperter er i tvil om indikatorene som har identifisert bankkriser andre steder i verden kan benyttes i Kina. Kinesiske myndigheter har vist seg å ha kontroll på økonomien og styrt den gjennom flere kriser de siste årene – blant annet da aksjemarkedet nesten kollapset i fjor.
Bankene ble også tilført frisk kapital like etter årtusenskiftet.
«Fra et økonomisk synspunkt er det ikke klart om en gjeldsreduksjon i banksystemet faktisk gjenspeiler en reduksjon i gjeldsbelastningen for økonomien som helhet. Selv om det ville vært tilfelle øker nye typer gjeld og det betyr at gjeldsbyrden for Kina nesten helt sikkert stiger», skriver finansprofessor Michael Pettis ved Peking University på sin blogg.
Markedene
Det er en forholdsvis rolig tirsdag morgen ved de asiatiske børsene. Investorer venter på signaler fra sentralbankene i Japan og USA på onsdag. Det forventes nye lettelser fra Bank of Japan.
Oljeprisen var nervøs i amerikansk handel på mandag og dette fortsetter i Asia på tirsdag. Det hersker fortsatt stor tvil om OPEC-landene blir enige med andre oljeproduserende land om et frys i oljeproduksjonen under møtene til helgen.
- Det er åpenbart at det ikke eksisterer konsensus mellom OPEC-medlemmene nå. Hva skal til for at dette skal endres i løpet av uken, spør råvarestrateg Vivek Dhar hos Commonwealth Bank of Australia til Marketwatch.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
