For ett år siden kokte det i aksjemarkedet. Småinvestorer kastet penger etter aksjer – sterke i troen om at det ville gi store gevinster. Børskollapsen kom brått og brutalt. I løpet av forsommeren ifjor kollapset aksjemarkedet og investorer gikk på store tap.
Ny pessimisme
Nå er det obligasjonsmarkedet som gjør investorer nervøse. Det har vært en enorm gjeldsoppbygging hos kinesiske selskaper de siste årene – godt støttet opp av myndighetenes tiltakspakker.
I mars økte den samlede kredittoppbyggingen med 2340 milliarder yuan – 2970 milliarder kroner. Ifølge revidert nasjonalbudsjett var det norske bruttonasjonalproduktet på 3150 milliarder kroner i 2015.
De kinesiske låneopptakene på en måned var større enn den norske fastlandsøkonomien for hele fjoråret.
Gjeldsoppbyggingen startet under finanskrisen i 2008, men har skutt fart siden 2013 og lokale selskaper har i økende grad benyttet obligasjonsmarkedet.
- Spredningen av kredittrisiko er på et tidlig stadium i Kina. Mange er blitt pessimistiske, sier forvalter Qiu Xinhong hos First State Cinda Fund Management til Bloomberg News.
Ifølge Bloomberg er børsnoterte selskapers evne til å betjene gjelden i alle fall falt til det laveste siden 1992. Dette skjer samtidig som at analytikere kutter resultatprognosene for børsnoterte selskaper ved Shanghai-børsen til det meste siden den globale finanskrisen i 2008-09.
- For kinesiske investorer er risikoen for mislighold stor nesten overalt, sier leder for analyseavdelingen hos Pin An Securities, Shi Lei, til Bloomberg.
Økt mislighold
I forrige uke bekreftet det statskontrollerte selskapet Baoding Tianwei Group at de ikke er i stand til å betale hverken avdrag eller renter på et obligasjonslån som har forfall i april. China Railway Materials har også advart obligasjonseierne om at de «ser på ulike løsninger».
Ifølge FT Confidential Research, som er et datterselskap av Financial Times, er det utestående obligasjoner på 1700 milliarder yuan – over 2000 milliarder kroner. Bloomberg mener beløpet er på nesten det dobbelte – rundt 3000 milliarder yuan.
«31 selskaper har avlyst eller utsatt utstedelse av obligasjoner pålydende nesten 30 milliarder yuan etter mislighold hos statlige selskaper», skriver sjeføkonom Xiao Qi hos FT Confidential Research i Financial Times.
Gjeld og forpliktelser i næringslivet har økt til 165 prosent av bruttonasjonalprodukt, ifølge Bloomberg Intelligence.
- Markedet er bekymret over oppbyggingen av gjeld. Denne kostnaden har bygd seg opp i form av kredittrisiko i næringslivet og for hele økonomien», sier seniorøkonom for stor-Kina hos Natixis, Iris Pang, til Bloomberg.
Venter spredning
Uroen på det kinesiske aksjemarkedet i fjor spredde seg også til andre land – for første gang i historien. Senest i januar førte kollapsen i kinesiske aksjer til uro andre steder i verden.
- Vi vil sannsynligvis se mye mer av dette, sier Gaston Gelos hos Det internasjonale pengefondet (IMF) til Wall Street Journal.
Gelos var ansvarlig for IMFs Global Financial Stability Analysis Report som kom i april. I rapporten forventer IMF at Kina vil knyttes tettere mot de internasjonale finansmarkedene. Dette betyr en høyere risiko og økt sannsynlighet for spredning fra finansuro i Kina til resten av verden.
Ifølge IMF femdoblet internasjonale banker sine utlån til Kina fra 2010 til 2015 – til over 8000 milliarder kroner.
«Kina vet at de må la økonomien fortsette å vokse. Den eneste måten dette har fungert på et å låne ut per penger. Dette utgjør en risiko til obligasjonsmarkedet, til selskaper som har investert i utlandet og til banker som har gitt lån i Kina», skriver Wall Street Journal.
Den kinesiske sentralbanken sier de er oppmerksom på gjeldsoppbyggingen, men mener at gjelden i seg selv ikke utgjør en alvorlig risiko.
- Den kinesiske næringslivsgjelden er tung, men hvis du har høyt sparenivå og utlån er ikke gjeldsgraden i Kina spesielt høy sammenlignet med land med lavere sparing, sa sentralbanksjef Zhou Xiaochuan på en konferanse i Washington DC i forrige uke.
Markedene
Tokyo-børsen leder oppgangen i Asia på tirsdag formiddag med en oppgang på 3,5 prosent. Dette kommer etter et tilsvarende børsfall på mandag. I Australia er nøkkelindeksen ved Sydney-børsen over 1,1 prosent høyere
Oljeprisen har holdt seg stabil i asiatisk handel.
«Investorer var lettet over at oljeprisen ikke falt med 10 prosent etter kollapsen av Doha-samtalene på søndag. De belønner risikovalutaer som den australske og newzealandske», skriver valutastrateg Kathy Lien hos BK Asset Management i en ny rapport, ifølge CNBC.
Les også: IMF mener Kina kan ha 1.300 mrd. i risikable lån
Asia i dag: Jubler ikke over stabil vekst
Derfor føles Kinas tilsynelatende myke fall så hardt i resten av verden
Hold deg oppdatert på DN Investor
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.