Frykter at «røde Kina» kjøper Europa

Det statseide kinesiske konglomeratet China National Chemical Corporation er i ferd med å fullføre oppkjøpet av det sveitsiske landbruksselskapet Syngenta til 43 milliarder dollar.

Amerikanske konkurransemyndigheter har gitt klarsignal, men EU vurderer fortsatt om de skal godkjenne oppkjøpet.

Kinesisk industrirevolusjon

Dette er et av 110 store oppkjøp kinesiske selskaper har forsøkt seg på i Europa i 2016. Det ligger an til å bli et rekordår. I fjor foretok Kina investeringer i utenlandske teknologiselskaper for 17,6 milliarder dollar. Denne rekorden ble slått i løpet av årets fire første måneder.

Det kinesiske konglomeratet Midea Group la i mai frem et forslag om å ta kontroll over den tyske robotprodusenten Kuka AG. Dette verdsetter Kuka til 4,5 milliarder euro. De kinesiske selskaper ønsker seg teknologi og kompetanse som de ikke besitter selv.

- Kina har vært verdens største marked for industriroboter siden 2013. Den kinesiske teknologien henger etter industriledere fra utlandet. Kuka-oppkjøpet vil hjelpe kinesiske industrigiganter til å oppgradere produksjonen. Kuka vil få større markedsandel i Kina, sa industrianalytiker Wang Cairong til South China Morning Post tidligere i år.

Europeiske selskaper i Kina ønsker oppkjøp og investeringer velkommen, men de ønsker en slutt på hva de mener er en åpenbar forskjellsbehandling. Den europeiske handelsforeningen avholdt nylig en paneldiskusjon hvor de diskuterte «den kinesiske industrirevolusjonen».

Forskjellsbehandling

For ti år siden var det utenlandskeide fabrikker og utenlandsk teknologi som dominerte. På få år har kinesiske selskaper tatt opp konkurransen med kjente internasjonale navn innenfor elektronikk og teknologi. Denne trenden vil fortsette.

- Det virker som at Kina har en lang oppkjøpliste. Dette kan skape økt bekymring om at «røde Kina kjøper opp Europa», sier handelsforeningens direktør Jörg Wuttke, som også er stedlig representant for det tyske industriselskapet BASF i Kina, til South China Morning Post.

Det er lavere økonomisk vekst i Kina og kinesiske selskaper oppmuntres av kinesiske myndigheter om å foreta internasjonale oppkjøp for å sikre seg teknologi, kompetanse, patenter og markedsandeler. Det står ikke på pengene. Kinesiske finansinstitusjoner står klar med penger.

- Det er normalt for en kinesisk investor å kjøpe en flyplass i Europa, men det er helt utenkelig at et europeisk selskap kan gjøre det samme i Kina, sier Wuttke intervjuet med Hong Kong-avisen.

Skuffende reformer

I den nye årsrapporten fra European Union Chamber of Commerce konkluderes det med at reformene i Kina har vært «svært skuffende».

«Dette er en ubalansert situasjon som ikke er politisk bærekraftig. For sin egen del bør Kina begynne å gjøre som Europa har gjort; tillate utenlandske investeringer og sørge for at dette støtte opp rundt økonomien. Dette er nødvendig hvis Kina ønsker å unngå å havne i en middelsinntektsfelle, skriver handelsforeningen.

Teorien vil ha det til at et lands økonomi får store vanskeligheter med å fortsette å vokse når befolkningens gjennomsnittlige inntektsnivå når et visst punkt og de klamrer seg fast til etablerte vekstmodeller.

Det kinesiske utenriksdepartementets pressetalskvinne har avvist påstandene fra den europeiske handelsforeningen.

- Kina er et ideelt land for investeringer fra hele verden – også EU. Den kinesiske politikken om å tilrettelegge for utenlandske investeringer vil ikke endres, sa Hua Chunying på en pressekonferanse.

Markedene

Nøkkelindeksene ved de asiatiske aksjemarkedene faller på mandag formiddag.

Hovedårsaken er OPEC-møtet i Algerie denne uken og den amerikanske presidentvalgdebatten på mandag kveld.

«En god prestasjon av Trump kan føre til et rally for hva som blir sett på som trygge investeringer: japanske statspapirer, yen, gull og tyske statspapirer», skriver IG i en morgenrapport.

Oljeprisen har steget med rundt 0,8 prosent i asiatisk handel.

Følg markedene med DN Investor

Hør DN-podcast om maktens språk: Er Trump og Brexit et tegn på at makten snakker over hodet på folk? Hvorfor vender folk seg fra ekspertene og heller hører på frisører enn ministre? DNs politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim diskuterer maktens språk med Marte Gerhardsen og Lars-Erik Grønntun.

Får du ikke opp spilleren? Prøv her eller her.

Anbefalt av DNtv:

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

 

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.