Bank for International Settlements (BIS), som er sentralbankenes bank, er langt fra optimistiske i sin siste kvartalsrapport. 2016 har vært et urolig år som vil gå inn i historiebøkene med store børsfall i Kina og Japan. Det er neppe over.
Nervøs uro
I kvartalsrapporten til BIS, som kom natt til mandag, blir de to første månedene av 2016 karakterisert som en av de mest turbulente periodene siden finanskrisen i 2008.
«Den amerikanske sentralbankens renteoppgang i desember gjorde lite for å forstyrre den nervøse uroen som hadde hersket i finansmarkedene mot slutten av 2015. Det nye året har hatt en turbulent start med en av de verste aksjesalgene siden finanskrisen i 2008», skriver BIS.
Den kinesiske sentralbanken har forsøkt å stabilisere aksjemarkedet og valutaen. Under G20-møtet i slutten av februar lovet den kinesiske sentralbanken – og regjeringen – å ikke foreta en devaluering av den kinesiske valutaen, slik mange har fryktet.
Den globale handelen har falt i 2015 og denne trenden har fortsatt inn i det nye året. Den japanske sentralbanken svarte med å innføre en negativ rente i slutten av januar. Sentralbanksjefen har ikke utelukket at den vil gå enda mer drastisk til verks.
Dette tar BIS som en indikasjon om at uroen ikke er over. Claudio Bori, som leder BIS’ penge- og økonomisk avdeling, innrømmer han er nervøs over roen som har senket seg over finansmarkedene de siste kvartalene.
«Spenningen mellom markedenes ro og de underliggende økonomiske sårbarhetene må løses på et eller annet punkt. I dette kvartalet kan vi begynt å være vitne til begynnelsen av en slik løsning», sier han i rapporten.
Frykter bankkrise
BIS’ Bori er bekymret over hvilke virkemidler og verktøy verdens sentralbanker har tilgjengelig. Utviklingen i Kina, hvor det har vært høy grad av turbulens på verdipapirmarkedene siden 2014, topper oversikten over bekymringer, men det gjør også verdens banker.
«Markedsobservatører har tatt varselet og deres tillit til sentralbankenes helbredende krefter er blitt svekket – sannsynligvis for første gang. Politikere bør legge merke til dette», anbefaler BIS og Boru. (Saken fortsetter under)
Kina var første fase i turbulensen, påpeker BIS.
«Den andre fasen, som var kortere men samtidig kanskje mer foruroligende, skjedde i første halvdel av februar og dreide seg om helsetilstanden til verdens banker. Deres verdivurderinger, som hadde vært under press en stund, stupte til nye bunnivåer. Samtidig så vi at prisen på deres kredittderivater (credit default swaps, cds) økte», påpeker Bori.
Kredittderivater benyttes for å forsikre bankenes gjeld. En høyere pris (spread) indikerer en høyere risiko.
Negativ til negativ rente
En annen uventet hendelsen siden begynnelsen av året er den japanske sentralbankens beslutning om å innføre en negativ rente.
«På det meste ble statspapirer verdt over 6500 milliarder dollar omsatt med negativ avkastning. Dette grenser til hva som en gang var utenkelig», skriver Bori.
På toppen av dette har kredittveksten ført til at produktivitetsveksten har svekket seg. Dette skyldes at kapital allokeres til feil bransjer. Konsekvensen av denne feilallokeringen vil fortsette å øke i styrke hvis en finanskrise bryter ut senere. En svakere produktivitet gjør det vanskeligere å betjene en høyere gjeldsbyrde.
Bori advarer om å tro at lysene som av og til vil åpenbare seg på himmelen er et signal om blå himmel for verdensøkonomien.
«Dette kan være signaler på en storm som har bygd seg opp i lang tid», skriver han.
Markedene
Det er risikovilje og optimisme ved de de fleste asiatiske aksjemarkedene på mandag formiddag.
Den kinesiske kommunistledelsen har lagt vekstmålet for økonomien på mellom 6,5 og 7 prosent årlig fra 2016 til 2020 under åpningen av årets Folkekongress. Dette er høyere enn hva som var forventet.
Mange internasjonale finansinstitusjoner tror Kina vil få en vekst som er noe lavere i år.
«Offentliggjøringen av vekstmålet i helgen fra den kinesiske regjeringen og ambisjonene for landet vil sette an tonen for markedene ved inngangen til uken», skriver National Australia Bank (NAB) i en morgenrapport.
Oljeprisen fortsetter prisoppgangen på 1,85 prosent klokken 5:15 norsk tid. Nordsjøoljen Brent omsettes til 39,45 dollar fatet og amerikansk lettolje ligger på 36,58 dollar.
Les også: Asia i dag: - For et kolossalt pengemisbruk
Økonomer: Det går en grense for hvor negativ renten kan bli
Makroøkonom: Kina tør ikke å tillate en fullstendig valutakollaps
Følg markedene på DN Investor
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.