Fra 1. april ble salgsskatten, tilsvarende den norske merverdiavgiften, økt fra fem til åtte prosent. Dette var forventet å sette en støkk i forbrukerne i form av lavere personlig forbruk og investeringer. Disse spådommene har slått til.
Skrantende økonomi
Den økonomiske aktiviteten falt med 1,7 prosent i andre kvartal sammenlignet med årets første, og 6,8 prosent sammenlignet med fjoråret. Anslagene fra økonomer lå på mellom seks og 9,3 prosent svakere aktivitet i kvartalet.
- Konsekvensene fra skatteøkningen kommer til å være kortsiktig. Men den japanske økonomien skranter. Det er ikke bra, sier sjeføkonom Yasunari Uuno hos Mizuho Securities i Tokyo.
Statsminister Shinzo Abe er i ferd ned å gjennomføre siste fase i den økonomiske strategien som populært går under navnet «Abenomics». Målet er å skape en prisvekst på to prosent innen utgangen av 2015. Japan har i store perioder siden 1990-tallet hatt deflasjon med fallende priser.
«Abenomics» har skapt en ny optimisme i Japan – både i næringslivet og hos forbrukere. Spørsmålet er om denne optimismen vil fortsette nå som tredje, og foreløpig siste pil i «Abenomics»-arsenalet er avfyrt. Denne innebærer blant annet dype reformer i økonomien – ikke alle like populære.
- Nedgangen i andre kvartal var forventet og var et direkte resultat fra skatteøkningen. Det er også lett å være pessimistisk. Vi tror at gjenoppreisningen av den japanske økonomien vil starte opp igjen i andre halvår, sier Japan-økonom Marcel Thieliant hos Capital Economics.
Frykter nullvekst i 2014
Nesten alle produkter og tjenester er pålagt den omstridte salgsskatten – også salg av boliger. Dette førte til at boligsalget falt med over ti prosent i kvartalet.
- Den økonomiske veksten i inneværende budsjettår kan havne nært inntil nullpunktet og ikke en prosent vekst, slik den japanske sentralbanken spår, sier Thieliant.
Den offentlige gjelden er på 242 prosent av bruttonasjonalprodukt – den høyeste av noe industriland, befolkningen faller, det er en kraftig økende andel eldre mennesker, kvinner deltar i liten grad i arbeidslivet og landet mangler arbeidsinnvandring.
Utfordringer i kø
Dette er utfordringer statsminister Abe erkjenner og har lovet å løse ved blant annet å gjøre arbeidsmarkedet mer fleksibelt, tilrettelegge for at kvinner kan gå tilbake i jobb etter at de har fått barn og åpne grensene for utenlandsk arbeidskraft.
Selv om det har vært en svak prisvekst det siste året har ikke næringslivet fulgt opp mer å øke lønningene tilstrekkelig for å opprettholde kjøpekraften.
- Fallet i realinntektene og en svak utvikling i produksjonen kan tynge gjenoppreisningen, sier sjeføkonom Takeshi Minami hos Norinchukin Research Institute til Bloomberg.
Investorer forventet elendige vekststatistikker for andre kvartal og nøkkelindeksen ved Tokyo-børsen har ikke reagert på tallene. Nikkei-indeksen har falt med syv prosent i år etter en kraftig oppgang i 2013.
Elendig monsun presser prisene høyere i India
India har i mange år slitt med en høy inflasjon. Den tidligere sjeføkonomen i Det internasjonale pengefondet, Raghuram Rajan, ble satt inn for ett år siden som sentralbanksjef for å blant annet få den indiske økonomien på rett spor.
Prisveksten har vist seg vanskelig å temme.
Konsumprisene økte med åtte prosent i juli fra samme måned i fjor. Dette er høyere enn forventet. Monsunen startet sent i år og det har vært 17 prosent mindre regn enn hva som er nødvendig for at det skal bli store nok avlinger og dermed redusere prispresset på matvarer de neste månedene.
Sentralbanken er blitt tvunget til å holde renten på åtte prosent – langt høyere enn andre asiatiske land. Med en så høy prisvekst er utsiktene til et rentekutt de neste månedene svært lav.
- Utsiktene for inflasjonen er ikke tydelig og sentralbanken roper høyt at de ønsker å redusere prisveksten for å skape en bærekraftig økonomisk vekst. Markedet vil ta hensyn til at det ikke blir rentekutt i inneværende kalenderår, og sannsynligvis ikke i inneværende budsjettår, sier India-økonom Sujan Hajra hos Anand Rathi Financial Services til Bloomberg.
Ifølge Nomura er det prisene på grønnsaker som holder prisveksten høyere enn forventet. Fra juni til juli økte grønnsakprisene med hele 17 prosent. Dette rammer hele befolkningen.
Svak kredittvekst i Kina
Etterspørselen etter nye lån i Kina ble langt svakere enn forventet i juli. Det var forventet at kinesiske banker hadde gitt rundt 780 milliarder yuan i nye lån – det endte på det halve, ifølge offisielle statistikker fra sentralbanken i dag.
Samlet ny finansiering endte på 273,1 milliarder yuan – en sjettedel av hva prognosene som Bloomberg hadde innhentet fra Kina-økonomer. Det er problemene i den kinesiske eiendomssektoren som tynger, ifølge eksperter.
Det internasjonale pengefondet (IMF) sa nylig at den kinesiske økonomien står foran et «vev av sårbarheter» - fra voksende gjeld og finansinstitusjonenes eksponering mot eiendomssektoren.
Markedene
De asiatiske aksjemarkedene har ikke reagert nevneverdig på økonomiske statistikker fra de to største økonomiene som kan tyde på en svekkelse. Det var forventet en nedgang i den japanske aktiviteten etter at salgsskatten ble økt fra fem til åtte prosent i april.
Ifølge Shanghai Securities økte boligarealet av nye, usolgte boliger med 22,8 prosent i 35 kinesiske byer i juli sammenlignet med i fjor til 266 millioner kvadratmeter.
«Dette er en indikasjon på et oppsiktsvekkende press i eiendomssektoren», skriver meglerhuset.
Asiatiske aksjemarkeder
Japan, Nikkei 225: 15194,81 (0,22%)
Hong Kong, Hang Seng Index: 24662,74 (-0,11%)
Kina, Shanghai SE Composite: 2207,59 (-0,63%)
Sør-Korea, Kospi Composite Index: 2053,56 (0,59%)
Taiwan, TSEC Weighted Index: 9203,52 (0,44%)
India, BSE Sensex: 25876,67 (-0,02%)
Thailand, SET Index: 1534,8 (0,94%)
Singapore, Straits Times Index: 3295,76 (-0,23%)
Malaysia, FTSE Bursa KLCI: 1851,73 (0,07%)
Indonesia, Composite Index: 5144,9 (0,24%)
Filippinene, SE Composite: 6980,31 (-0,05%)
Australia, All Ordinaries: 5499,9 (-0,42%)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
