Kinesiske myndigheter har satt et mål om at landets valuta skal internasjonaliseres og bli en reservevaluta – tilsvarende amerikanske dollar. Før dette må skje må valutaen benyttes mer i internasjonal handel. Dette er i ferd med å skje, og det skjer raskere enn forventet.
- Betydelig skifte
En ny oversikt fra Society for Worldwide Interbank Financial Telecommunications (SWIFT), som er ansvarlig for nesten alle overføringer på tvers av grensene, viser at bruken av yuan økte fra 2,34 prosent til 2,79 prosent fra juli til august.
- Rapporten bekrefter at vi i 2015 har sett et betydelig skifte i bruken av yuan og den i ferd med å bli en vanlig betalingsvaluta. Etablering av flere offshore betalingssentre utenfor Hong Kong har spilt en nøkkelrolle i å ta i bruk yuan. De fleste betalingssentrene viser en imponerende vekst, sier Asia-direktør Michael Moon i en pressemelding.
I handel med Kina og Hong Kong i Asia har den kinesiske valutaen blitt den mest populære betalingsmåten. Internasjonalt ligger den på en fjerdeplass – bak dollar, euro og britiske pund – men foran japanske yen.
Den er den nest mest populære valutaen som benyttes for å utstede remburs (letter of credit) – en betalingsform hvor banker stiller garantier mellom kjøper og selger – bak amerikanske dollar. Yuanen stod for nesten ti prosent.
Norske kroner fastholder posisjonen som verdens 13. mest benyttede valuta i internasjonal handel med en andel på 0,66 prosent i august – ned fra 0,8 prosent i januar 2014.
Ved inngangen til fjoråret lå den kinesiske valutaen på en syvende plass – bak japanske yen og australske / kanadiske dollar.
Internasjonal valuta
Det internasjonale pengefondet (IMF) er i ferd med å gjennomgå IMF-valutaen, kalt spesielle trekkrettigheter (SDR - special drawing rights), og hvilke valutaer som skal inngå i denne kurven.
Kina ønsker økt innflytelse i IMF og ved å få en plass i valutakurven vil bruken av yuan kunne bli mer utbredt.
- Disse statistikkene øker sannsynligheten for at yuan blir en del av SDR-kurven. Dette viser at den såkalte devalueringen de foretok i august, som ikke var stor, ikke har skremt folk vekk fra å bruke yuan, sier økonom Nathan Chow hos DBS Group i Hong Kong til Bloomberg Business.
«Jeg forventer en full liberalisering av valutaen mellom 2015 og 2020», skrev Chen Yulu, som er medlem av sentralbankens pengepolitiske komité i en rapport tidligere i år.
New Zealand og Australia har som mål å gjøre landenes valutaer direkte konvertibel med kinesiske yuan. For alle parter betyr dette besparelser.
«Våre indikatorer bekrefter at yuan er i ferd med å bli en internasjonal valuta. Dette er en oppfordring for finansmiljøene om handling og bli mer aktive. Det er også avgjørende for fortsatt suksess for yuanen», skriver SWIFT i en ny rapport.
Samsung ser oppgang
Samsung Electronics har sett markedsandeler og driftsmarginer falle kraftig siden 2013. Nå er det tegn på en bedring, ifølge det foreløpige kvartalsregnskapet som ble lagt frem på onsdag.
Driftsoverskuddet bedret seg med 79,8 prosent til 7300 milliarder koreanske won (51 mrd. kroner) og omsetningen økte med 7,5 prosent til 51000 milliarder won. Det offisielle kvartalsregnskapet fremlegges senere i oktober.
Samsung har slitt med å konkurrere med kinesiske smarttelefonprodusenter. De møtte konkurransen ved å lansere egne telefoner i alle prissegmenter. Dette ødela for merkenavnet og dro marginene lavere for toppmodellene.
I år har Samsung lansert langt færre modeller og har konsentrert seg om toppsegmentet med Galaxy-serien som har fått ny design og benytter andre materialer. De lanserte Galaxy Note 5 og Galaxy S6 Edge+ i august – flere uker før erkerivalen Apple kom med nye Iphone-modeller.
- Mobildivisjonen er fortsatt ikke på tørr grunn. Hvis de ikke klarer det vil det bli vanskelig for Samsung å komme tilbake på riktig spor med vekst, sier analytiker SW Chung hos Nomura Securities til Wall Street Journal.
Det er databrikkedivisjonen som sørger for bedringen – godt hjulpet av en svakere valutakurs.
Aksjekursen på Samsung Electronics har steget med 6,4 prosent onsdag formiddag.
Markedene
Det er en svak oppgang ved de asiatiske aksjemarkedene onsdag morgen. Investorer ved Tokyo-børsen viser tegn til forvirring etter at sentralbanken kom med konklusjoner etter månedsmøtet de ikke helt får til å stemme med økonomiske statistikker.
Sentralbanken mener fortsatt «Abenomics»-strategien er på riktig spor og målet om en prisvekst på to prosent i året er innen rekkevidde. De siste månedsstatistikkene viser en økonomi hvor prisene ligger på samme nivå som for ett år siden.
DN følger markedene tett og vil oppdatere kontinuerlig på DN Direkte.
Krise for amerikanske «fast food»-selskaper i Kina, mulig privatisering av et av verdens største lavprisflyselskaper og smogen som har lagt seg over Sørøst-Asia er blant sakene vi følger fra Asia de neste timene.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.