Statistikkene for august viser at den kinesiske eksporten falt med 6,1 prosent sammenlignet med samme måned ifjor målt i dollar. Dette er litt bedre enn juli-statistikkene, hvor eksporten falt med 8,3 prosent. Årsaken er ikke bare konkurransesituasjonen i Kina.
Fallet på Kina-børsene ser også ut til å fortsette. Shanghai Composite-indeksen er ned 1,38 prosent ved lunsjstart klokken 06.30 norsk tid. De største utslagene har under børsuroen de siste ukene imidlertid ofte kommet den siste timen med handel, det vil si mellom klokken 08 og 09 norsk tid.
Og store utsalg ble det siste timen i dag også. Eller mer nøyaktig siste to timer med handel. Men denne gangen opp. Shanghai Composite-indeksen endte nemlig dagen med en oppgang på 2,92 prosent til 3.170 poeng.
På Tokyo-børsen går det utfor nok en gang. Nikkei-indeksen faller 2,29 prosent tirsdag til 17.451 poeng.
Vekstmålet ryker
Med unntak av det amerikanske markedet er det liten overraskende svak aktivitet i den økonomiske aktiviteten. Dette fører til lavere etterspørsel etter produkter fra Asia. Nesten alle asiatiske land har opplevd svakere etterspørsel fra eksportmarkedene i år.
De kinesiske importstatistikkene tyder på at nedturen vil fortsette. Importen til Kina stupte med 14,3 prosent. Dette er betydelig svakere enn konsensus fra Kina-økonomer, som lå på 7,9 prosent lavere import.
Selv om lavere priser på råvarer, blant annet olje, spiller inn er det mindre etterspørsel etter komponenter som skal benyttes til fremtidig kinesisk eksportproduksjon. For 15 år siden utgjorde denne over 55 prosent av den totale eksporten. I 2014 var den på rundt 35 prosent.
Kinesiske myndigheter sa senest i slutten av august at de vil innfri målet om en syv prosent økonomisk vekst for hele året. Det er foretatt fem rentekutt siden i november, flere reduksjoner i reservekravet til bankene og valutaen har fått svekke seg mot handelspartnerne.
- Kina ligger an til å ikke oppnå vekstmålet for dette året. Det vil ikke bli noen hjelp fra ekstern etterspørsel for økonomisk vekst. Den svake devalueringen av yuanen har foreløpig ikke hatt noen effekt for eksportørene, sier makroøkonomisk analytiker Liu Xuezhi hos Bank of Communications til Bloomberg News.
Kina fikk et handelsoverskudd på 60,2 milliarder dollar i august.
«Den kinesiske handelen ville sannsynligvis ha vært bedre hadde det ikke vært for eksplosjonen i Tianjin og stengingen av fabrikker i forkant av markeringen av slutten av andre verdenskrig», skriver Capital Economics.
- Skjør forfatning
Fagøkonomer som dekker Kina er uenige om hvor alvorlig situasjonen i økonomien er. Et flertall mener at kinesiske myndigheter har kontroll med situasjonen og at det ikke er panikk å spore i realøkonomien til tross for turbulensen på aksjemarkedet gjennom sommeren.
Siden årtusenskiftet har kinesiske industriselskaper bygd effektive klynger som forsyner hverandre med komponenter og deler. Dette er en konkurransefordel som konkurrerende asiatiske land med lavere lønnskostnader ikke har.
«Frykten for at den kinesiske eksporten skal miste konkurranseevnen er etter vårt syn feilplassert. Det viktigste spørsmålet for Kina, og faktisk verdensøkonomien, fortsetter å være etterspørselen. Eksportveksten kan ikke skyte fart så lenge store deler av verdensøkonomien er i en skjør forfatning. Så snart ting kommer tilbake på riktig spor har Kina hva som er nødvendig for å fortsette sin dynamiske eksporthistorie», skriver leder for verdipapirstrategi hos HSBC, Herald van der Linde, i et innlegg i Financial Times.
Abe knuser opposisjonen
Den japanske økonomien må vise en vekst i inneværende kvartal for å unngå å havne i en resesjon. En revidering av de økonomiske statistikkene for andre kvartal viser at den japanske økonomien svekket seg med 1,2 prosent.
To kvartaler med negativ aktivitet i økonomien er definert som en teknisk resesjon.
Siden begynnelsen av tredje kvartal har markedsuroen fra Kina spredd seg til Japan. Nøkkelindeksen ved Tokyo-børsen har falt med 12,8 prosent.
«Foreløpige statistikker for tredje kvartal tyder ikke på en hurtig gjenoppreisning av den japanske økonomien i andre halvår», skriver Japan-økonom Marcel Thieliant hos Capital Economics.
Statsminister Shinzo Abe har sikret seg kontroll over Det liberaldemokratiske partiet (LDP) og vil lede partiet de neste tre årene. Politikeren Seiko Noda klarte ikke å mobilisere nok støtte til å utfordre Abe.
- Ved å opprettholde en anstendig økonomisk syklus vil jeg spre følelsen av en økonomisk gjenoppreisning til enhver liten krik og krok i hele landet, fullstendig fjerne deflasjon og skape sterk og fremtidsrettet økonomi, sa Abe på tirsdag etter det ble klart han ikke vil møte opposisjon rundt partiledervalget.
Abe trenger ikke å skrive ut nye valg før i 2018 og lite tyder på at han har planer om å gå av før den tid. Ikke siden 1970-tallet har en japansk statsminister sittet lengre med makten.
- Ved å vinne uten motstand virker det bsom han er den eneste aktøren i det politiske spillet. Dette er viktig å vinne med størst mulig margin – slik han gjorde – da den økonomiske strategien Abenomics ikke er gjennomført og endringene i sikkerhetspolitikken er upopulær, sier direktør Robert Dujarric ved Contemporary Asian Studies ved t Temple University i Japan til Financial Review.
Markedene
Etter at investorer fikk fordøyd de kinesiske handelsstatistikkene og svekkelsen i den japanske økonomien i andre kvartal, begynte aksjemarkedene i Asia å falle tirsdag formiddag – ledet av Japan og Kina.
Det kinesiske børstilsynet vurderer å innføre en mekanisme som automatisk suspenderer handelen i aksjer, futures, obligasjoner og andre verdipapirer knyttet opp mot aksjer i 30 minutter hvis nøkkelindeksen beveger seg med fem prosent.
Dette betyr at hvis det er store bevegelser mot slutten av dagen før børsen stenger vil all handel bli stoppet inntil den åpner neste handelsdag.
Nye statistikker viser at valutareservene falt med 93,9 milliarder dollar i august. Det antas at dette er penger som ble satt inn i valutamarkedet for å hindre valutakursen for å svekkes.
«Kina vil så overfor en vanskelig situasjon hvor forsøket med å støtte yuanen kan bli mer og mer uholdbar. En overdreven intervensjon vil føre til en innstramming i den innenlandske likviditeten. Nedgangen i valutareservene økte i styrke etter devalueringen av yuanen den 11. august. Dette har økt frykten for en devaluering og bekymringer rundt den kinesiske økonomien», skriver markedsanalytiker Bernard Aw hos den australske finansinstitusjonen IG i en markedsrapport.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.