Den japanske gjelden har passert en billiard yen – over 1.000.000.000.000.000 yen – tilsvarende 81.000 milliarder kroner.

Dette tilsvarer mer enn dobbelt så mye som størrelsen på det japanske bruttonasjonalproduktet. Og gjelden vokser fortsatt.

Gjeldsreduksjon

I neste uke vil statsminister Shinzo Abe legge frem en ny plan hvor målet er å skape balanse i statsbudsjettet innen fem år og begynne å se en reduksjon i den offentlige gjelden. Dette tohodete trollet har i flere tiår skape problemer for den japanske økonomien.

Abe, som har skapt en ny optimisme i det japanske samfunnet siden partiet hans valgt valget i 2012 og 2014, mener at tidspunktet for å starte denne prosessen er nå.

- Det er viktig å håndtere økonomiske og finanspolitiske overhalinger parallelt. Vi må ikke gå glipp av den muligheten som eksisterer akkurat nå med en økonomi på bedringens vei, sa Abe tidligere denne uken.

Han har stor støtte hos velgerne for å gjennomføre reformer. I fjor slo han ned på en gryende opposisjon i egne politiske rekker til den økonomiske politikken han har formuler ved å utskrive et overraskende nyvalg. Han fikk ny tillit hos velgerne.

Nå vil han smi mens jernet er varmt. Den økonomiske veksten i siste kvartal var bedre enn prognosene, eksporten øker, storselskapene har lagt frem rekordresultater – mye takket være en konkurransedyktig svak valutakurs og lønnsøkninger i år.

Nøkkelindeksen ved Tokyo-børsen har stabilisert seg ved 20000-nivået – det høyeste på 15 år. I motsetning av de fleste forgjengerne, som har styrt Japan siden landet fikk problemer ved inngangen til 1990-tallet, lider ikke Abe av beslutningsvegring.

Tiår med underskudd

I neste uke vil han legge frem en plan som skal balansere statsbudsjettet. Statistikker som går tilbake til 1985 viser at myndighetene alltid har brukt mer penger enn hva de har fått inn.

Budsjettunderskuddet i år er på 6,9 prosent av bruttonasjonalprodukt. Selv om skatteinntektene har økt de siste fem årene ligger de fortsatt på samme nivå som i 1989 etter flere år med en nedgang.

Abe tror at høyere økonomisk vekst frem mot 2020 vil øke skatteinntektene og redusere gjelden. Dette skal blant annet skje ved å øke omsetningsavgiften fra åtte til ti prosent. Dette skulle skje senere i år, men er nå utsatt.

Sentralbanksjef Haruhiko Kuroda har spilt på samme lag som Abe, men også han er utålmodig. Han ønsker å se at budsjettunderskuddet reduseres og at det gjennomføres upopulære politiske reformer.

Sentralbanken har avsluttet et todagersmøte uten å foreta endringer i oppkjøpsprogrammet, hvor de vil fortsette kjøpet av rentepapirer. Dette beløpet vil fortsatt ligge på 80.000 milliarder yen (5.050 mrd. kroner) i året.

Økende skepsis

Skeptikerne til «Abenomics»-eksperimentet og Abes planer er mange. I en ny rapport anbefaler Moody’s å gjennomføre flere strukturelle endringer og reformer i økonomien for å bedre vekstpotensialet i Japan på sikt.

«Japans underskudd på statsbudsjettet og gjeld er fortsatt svært høy. En finanspolitisk konsolidering vil bli vanskeligere å oppnå jo mer tid som går», skriver kredittvurderingsbyrået i en ny rapport.

Morgan Stanleys Japan-økonom Robert Feldman mener det ikke er gjennomført not strukturelle reformer i den japanske økonomien til at dette vil føre til den økonomiske veksten Abe og regjeringen lover.

Han får støtte fra Det internasjonale pengefondet (IMF).

«De overoptimistiske forutsetningene i myndighetenes scenarier skader tilliten til myndighetenes evne til å gjenopprette en bærekraftig finanspolitikk», skriver IMF.

Dette avviser Abe og hans rådviere.

- IMF har sjelden rett i sine spådommer og vi ønsker ikke å følge deres råd, sier en av Abes rådgivere til The Economist.

Markedene

Det kinesiske aksjemarkedet er på vei til å få sin verste uke siden finanskrisen i 2009. Nøkkelindeksen ved Shanghai-børsen har fortsatt nedturen i dag og har falt med 9,5 prosent.

Det har ikke manglet på advarsler. Noen av verdens største finansinstitusjoner har i flere måneder ment at Kina-aksjene prises altfor høyt og at det er en boble i aksjemarkedet.

Teknologiindeksen Chinext, som i hovedsak består av oppstartsselskaper, falt med 6,3 prosent på torsdag. Nedgangen har fortsatt på fredag formiddag lokal tid med 2,5 prosent. Aksjene prises fortsatt til over 130 ganger forventet resultat per aksje (p/e).

Eksperter mener at flere større emisjoner og børsnoteringer i Kina har bidratt til korreksjonen denne uken.

Det forventes å komme 25 nye børsnoteringer. Det antas at 6700 milliarder yuan (8.382 mrd. kroner) står på sperret konto inntil tildelingen av aksjer er gjennomført, ifølge markedsstrateg Bernard Aw hos finansinstitusjonen IG.

Vis alle stillinger

I resten av Asia er det oppgang ved aksjemarkedene etter uro på torsdag.

Les også:
 Valutasmell for Wenaas
- Hva skal du gjøre når du er ferdig å sjekke jobbannonsene for dagen?
Eventyrlig år for Collier (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.