Det japanske finansdepartementet solgte denne uken 5700 billioner yen (350 milliarder kroner) gjeld i form av statsobligasjoner med tre måneders løpetid. Dette er en del av målet om å øke pengemengden i omløp med 60000 til 70000 billioner yen i året.
Den effektive renten i auksjonen ble på minus 0,0037 prosent.
Beregninger viser at kjøperne av statsgjelden måtte betale 3,5 millioner kroner til finansdepartementet for å kjøpe statsgjeld.
- Avkastningen på statspapirene forventes å forbli under nullpunktet de neste månedene, sier sjefsrentestrateg Noriatsu Tanji hos RBS Securities Japan til Bloomberg News.
Uroen på aksjemarkedene de siste to ukene har gjort at det ikke bare er den japanske sentralbanken som kjøper rentepapirer utstedt av finansdepartementet. Store, likvide japanske selskaper og pensjonsfond så ingen annen mulighet til å plassere penger på et trygg måte.
Japanske statsobligasjoner med ti års løpetid gir en avkastning på under 0,5 prosent. Siden nyttår har obligasjonsrenten falt fra 0,75 prosent.
Den japanske regjeringen har sagt at primærmålet er å skape en prisvekst på to prosent i økonomien innen utgangen av 2015. De er villige til å gjøre hva som er nødvendig for å nå dette målet – i tospann med sentralbanken.
Ekstrem sjaman
Sentralbankens kvantitative og kvalitative lettelsene i Japan har kommet under kritikk fra ledende økonomer, Sentralbanksjef Haruhiko Kuroda er i en klasse for seg selv – også sammenlignet med hans amerikanske og europeiske kollegaer.
- Mens andre sentralbanksjefer bruker lignende metoder og taktikker er Kuroda den mest ekstreme sjaman av dem alle, sier direktør Izuru Kato hos tenketanken Totan Research til Reuters.
En sjaman er betegnelsen på en religiøs leder som bruker ekstase for å helbrede sykdom, spå om fremtiden og påvirke guder og ånder til det beste for samfunnet, ifølge Det store norske leksikon.
Hans hovedinnvending er at «abenomics»-eksperimentet og sentralbankens lettelser for mye dreier seg om psykologi.
- Det er grenser for hvor lenge det er mulig å påvirke forventningene med denne typen tiltak, sier han.
Eiendomsprisene faller i Kina
Prisene på nye boliger falt med i gjennomsnitt 1,1 prosent i 69 av Kinas 70 største byer i september, viser nye statistikker fra National Bureau of Statistics. Dette er en forverring fra foregående måneder i sommer.
Også i storbyene Beiijing og Shanghai falt prisene. Havnebyen Xiamen i Fujian var den eneste kinesiske storbyen som opplevde en vekst i boligprisene i september.
I Hangzhou, som var første by med et prisfall for ett år siden, falt eiendomsprisene med 7,6 prosent i september.
Kinesiske myndigheter har de siste ukene gjort det enklere for førstegangskjøpere av bolig å komme seg inn på eiendomsmarkedet. Egenkapitalkravet er redusert i en rekke mellomstore byer og eiendomsutviklerne lokker med rabatter og møbler.
Også for investorer, som tidligere er blitt nektet finansiering hvis de allerede eier to boliger, har fått mulighet til å få lån – men med høyere egenkapitalkrav. Hvis de allerede har nedbetalt primærboligen kan de få en renterabatt på inntil 30 prosent.
I årets tre første kvartaler falt omsetningen av boliger med 10,8 prosent til 4050 milliarder yuan (4350 milliarder kroner).
- Eiendomsutviklere må takle høyere gjeldsnivå. De fokuserer på å kvitte seg med eksisterende boliger fremfor å ekspandere eller starte nye prosjekter, sier analytiker Johnson Hu hos CIMB Securities til Wall Street Journal.
Kina-økonomer mener at eiendomsmarkedet utgjør den største trusselen til landets økonomi. Mellom 20 og 25 prosent av den kinesiske verdiskapningen kommer fra eiendomssektoren. Problemer her vil raskt kunne spre seg til banker og det uregulerte finansmarkedet.
Svak bedring i Sør-Korea
Den økonomiske aktiviteten i Sør-Korea tok seg svakt opp i tredje kvartal med en vekst på 3,2 prosent – 0,2 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittsforventningene fra analytikere.
- BNP-veksten i Sør-Korea tok seg opp i tredje kvartal, hovedsakelig takket være høyere innenlandsk etterspørsel. Sett fremover tror vi økonomien vil holde en høyere hastighet de neste kvartalene – hjulpet av kombinasjonen lave renter og sterkere eksportetterspørsel, sier Asia-økonom Gareth Leather hos Capital Economics.
Markedene
Det er en blandet avslutning ved de asiatiske aksjemarkedene etter to turbulente uker for investorer.
Den japanske yenkursen holder seg svak mot amerikanske dollar og dette har gitt støtte for japanske eksportører i dag.
Den svake yenkursen gjør det dyrere for japanske selskaper å ekspandere i Kina for eksport til andre land. Yenkursen har svekket seg med 30 prosent mot den kinesiske valutaen på tre år. Japanske investeringer i Kina forventes å havne på det laveste nivået siden før finanskrisen.
I Kina legger eiendomsmarkedet en demper på aktiviteten ved aksjemarkedene etter at nye statistikker viser at eiendomsprisene faller i 69 av 70 storbyer.
Les også på DN.no i dag:
- Russland truer Europas eksistens
Sjeføkonom ut mot momsfri netthandel
Kutt i lørdagsposten kan bli dramatisk for avisene
Asiatiske aksjemarkeder
Japan, Nikkei 225: 15277,74 (0,91%)
Hong Kong, Hang Seng Index: 23290,04 (-0,19%)
Kina, Shanghai SE Composite: 2308,88 (0,28%)
Sør-Korea, Kospi Composite Index: 1921,48 (-0,53%)
Taiwan, TSEC Weighted Index: 8648,43 (-0,96%)
India, BSE Sensex: 26851,05 (0,24%)
Thailand, SET Index: 1537,59 (0,32%)
Singapore, Straits Times Index: 3224,21 (-0,38%)
Malaysia, FTSE Bursa KLCI: 1811,27 (0,03%)
Indonesia, Composite Index: 5077,26 (-0,52%)
Filippinene, SE Composite: 7108,1 (-0,11%)
Australia, All Ordinaries: 5405,6 (0,66%)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.