Ingen av de asiatiske landene ble direkte rammet av finanskrisen i 2008. De tok imidlertid ingen sjanser da etterspørselen fra USA og EU stupte, og begynte å foreta store låneopptak. Målet var å opprettholde den økonomiske veksten og ha en buffer.
Rekordhøy gjeld
Asiatiske land prøvde å snu økonomiene vekk fra eksport til innenlandsk etterspørsel. Land som Kina, Thailand, Sør-Korea og Malaysia åpnet pengekranene og gjorde det enklere for forbrukere å få lån.
I mange asiatiske land, blant annet Sør-Korea, Thailand og Malaysia, er husholdningsgjelden målt i forhold til inntektene høyere enn nivået var i USA før finanskrisen rammet for syv år siden.
- Asia er blitt avhengig av lån og billige penger og det har ført til selvtilfredshet og velbehag hos politikerne, sier analysesjef for Asia hos storbanken HSBC, Frederic Neumann, til Wall Street Journal (WSJ).
Deler av Asia hadde en alvorlig finanskrise i 1997 hvor Thailand, Indonesia og Sør-Korea måtte søke hjelp fra Det internasjonale pengefondet (IMF) – ikke ulikt situasjonen i Hellas. Landene reiste seg på få år og tilbakebetalte pengene.
I 1996, året før finanskrisen brøt ut, var gjelden målt i forhold til bruttonasjonalprodukt på 139 prosent i Asia-regionen utenfor Japan. I 2014 lå den på 205 prosent, ifølge Morgan Stanley. Kina har økt gjelden fra 7400 milliarder dollar til 28200 milliarder de siste syv årene.
Anbefaler reformer
Asiatiske forbrukere har begynt å stramme inn for å betjene gjelden. Dette rammer det private forbruket, som har vært ment å skulle sørge for en ny type økonomisk vekst for de eksportavhengige landene.
Lønnsveksten er svært lav i Sørøst-Asia og Sør-Korea.
- Problemet er at folk allerede har påtatt seg for mye gjeld. Selv om de kutter rentene til null vil ikke folk låne penger, sier sjeføkonom Paul Sheard hos Standard & Poor’s Ratings Services til WSJ.
Dette kan føre til svakere økonomisk vekst i Asia – og for verden. Asia-regionen sto for nesten 70 prosent av den økonomiske veksten i årene etter finanskrisen. I år forventes denne andelen å bli på under det halve, ifølge Verdensbanken.
Verdensbanken anbefaler regionen å gjennomføre finanspolitiske reformer og utnytte de lave energiprisene til å kutte ut energisubsidier. Disse pengene bør isteden settes inn på infrastrukturprosjekter og andre produktive investeringer.
- Slike reformer kan bedre Asias konkurranseevne og befeste regionens stilling som verdens økonomiske vekstmotor, sa Verdensbankens Asia-direktør Axel van Trotsenburg under fremleggelsen av prognoser nylig.
Få tror at gjeldsfesten vil føre til en repetisjon av finanskrisen i 1997. Forskjellen fra 1990-tallet er at få land har foretatt store låneopptak i utenlandsk valuta. Unntaket er Malaysia, hvor utenlandsgjelden tilsvarer 65 prosent av bruttonasjonalprodukt.
Svakere i kinesisk industri
Den foreløpige innkjøpssjefsindeksen for april viser en svekkelse i aktiviteten. HSBC China Manufacturing Purchasing Managers Index har falt til 49,2 – under det nivået på 50 som indikerer en svekkelse eller vekst i aktiviteten.
- Driftsforholdene i den kinesiske produksjonssektoren forverret seg svakt for andre måned på rad, sier HSBCs Kina-økonom Qu Hongbin.
Aprilmålingen er den svakeste på ett år. Delindekser gir et litt mer optimistisk bilde. Etterspørselen fra eksportmarkedene viser en bedring. Samtidig reduserer fabrikkene antall ansatte – en prosess som startet høsten 2013.
- Selv om det kan virke som at drivkraften i økonomien har avtatt noe i det siste er vi ikke spesielt bekymret. Aktiviteten er noe svakere inn i andre kvartal, men ikke betydelig svakere enn de siste seks månedene. Vi forventer nye støttetiltak fra myndighetene, sier Kina-økonom Julian Evans-Pritchard hos Capital Economics.
Den endelige innkjøpssjefsindeksen kommer 1. mai, men den foreløpige målingen gir vanligvis et riktig bilde av situasjonen i industrien.
Bedring i Sør-Korea
Den sørkoreanske økonomien avslutter første kvartal bedre enn forventet. Den økonomiske veksten havnet på 2,4 prosent sammenlignet med for ett år siden. Årsaken skyldes blant annet nye flere rentekutt de siste månedene og en svak bedring for eksportindustrien.
Lave energipriser har sørget for det høyeste handelsoverskuddet på 25 år i mars – 8,4 milliarder dollar.
Markedene
Investorer prøver å fordøye de siste økonomiske rapportene fra Kina og Sør-Korea og hvordan dette vil slå ut på aksjemarkedene. Den svake innkjøpssjefsmålingen utløste volatilitet ved Kina-børsene da den ble offentliggjort.
Statskontrollerte kinesiske medier står på sidelinjen som en supportere og heier frem markedene. Folkets Dagblad skriver i en kommentarartikkel at fordoblingen av nøkkelindeksen ved Shanghai-børsen det siste året er «begynnelse på et bull-marked».
«Kursoppgangen har støtte fra den overordnede kinesiske utviklingsstrategien og økonomiske reformer», ifølge kommentarartikkelen.
I Japan har Sony oppjustert resultatprognosene for andre gang på tre måneder. Årsaken er bedre enn forventet salg av videospill og digitale kameraer.
Nikkei-indeksen ved Tokyo-børsen har klart å holde seg over det psykologisk viktige 20000-nivået de siste 24 timene.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.