USAs president Barack Obama har fått utvidede fullmakter fra senatet for å få på plass en handelsavtale med 11 Stillehavsland. Den skal begrense Kinas innflytelse i Asia. Kina frykter en ny kald krig.
Det er ti år siden planene for Trans Pacific Partnership (TPP) ble lagt. Dette har hele tiden vært ment å være en handelsavtale som skal ta hensyn til blant annet arbeidstakere, menneskerettigheter og opphavsrettigheter. Kina er ikke kvalifisert som medlem.
Stillehavsavtale
President Barack Obama har møtt stor motstand i egne partirekker mot TPP. På torsdag fikk han fullmakt fra Senatet med 62 av de 100 stemmene om å få fart på forhandlingene og inngå en avtale. Kun 13 av de 44 demokratene i Senatet støttet Obama.
- Dette er et stort skritt fremover. Jeg garanterer at avtalen vil sørge for høy arbeidslivsstandard og høye miljøkrav, sa Obama etter at fullmakten var på plass.
TPP er en sentral brikke i Asia-strategien til den amerikanske presidenten. Da han ble valgt for nesten syv år siden lovet Obama en «dreining mot Asia». USA har vært opptatt med å få sin egen økonomi på fote igjen etter finanskrisen og Kina har fylt tomrommet.
- En TPP-handelsavtale er like viktig for forsvaret som et nytt hangarskip, sa USAs forsvarssjef Ashton B. Carter nylig.
Eksperter ser på TPP som et amerikansk initiativ som skal kontrollere Kinas innflytelse hos amerikanske allierte i Asia. Vietnam, som for bare 40 år siden var i krig med USA, er blitt et av de viktigste allierte landene for USA i Asia.
- Asia-regionen er den mest dynamiske regionen i verden i dag. Det er der mye av historien for dette århundret vil bli skrevet. Det er nødvendig med amerikansk lederskap, sa USAs utenriksminister John F. Kerry tidligere denne uken.
Ønsker innflytelse i Asia
Kina har svart med å inngå frihandelsavtaler og stiller opp med store beløp for å finansiere investeringer i infrastrukturprosjekter i Asia, Midtøsten, Afrika og Latin-Amerika. Den nye infrastrukturbanken AIIB spiller en nøkkelrolle i den kinesiske strategien.
USA frykter Kinas nye innflytelse i Asia.
- USA vil komme sterkere ut med å delta i å utforme politikken for hva som vil bli det største og raskest voksende markedet i verden. Hvis vi ikke gjør det, vil Kina gjøre det – og andre land. Amerikansk næringsliv vil bli vanskeligstilt og til slutt vil dette ramme våre arbeidere, sa Obama i forrige uke.
Kina sitter heller ikke stille. I en ny rapport, hvor målet er å gjennomføre store reformer i næringslivet og industrien frem mot 2025. TPP blir identifisert som en alvorlig trussel for Kina.
- Utviklingen av TPP vil ha betydelig innflytelse på Kinas økonomiske reformer. På en måte er dette rettet mot Kina. Kina må derfor ta initiativer selv og håndtere dette, sier direktør Ronald Wan hos Partners Capital International til MarketWatch.
Kald krig – ledet av USA
I statseide kinesiske medier er TPP-avtalen blitt karakterisert som begynnelsen på en ny «kald krig» mellom TPP-landene på den ene siden - og Kina og andre land som står utenfor. Australia, Mexico, Canada, Singapore og Vietnam er blant landene som skal delta.
«Sammenlignet med den kalde krigen-epoken er land tettere integrert nå og deres økonomiske interessert kan ikke skilles ut. Denne typen isoleringspolitikk vil bare skade dem selv», skriver Xinhua i en lederartikkel som ble trykket i Kinas største aviser denne uken.
Kinesiske eksperter frykter en forverring.
- Det vil bli vanskelig å få til et varmere forhold mellom Kina og USA. De to sidene ligger i en rekke konflikter – fra dataangrep og territoriale konflikter i Sør-Kinahavet til opphavsrettigheter. Forholdet mellom de to landene er mer anspent enn noen gang tidligere, sier professor Shi Yinhong, som er ekspert på Kina og USA, ved Chinese Renmin University til Xinhua.
Fortsetter med lettelser
Det japanske sentralbankstyret vedtok på fredag å fortsette de kvantitative lettelsene med kjøp av rentepapirer på 80000 milliarder yen (4900 mrd. kroner) i året.
I en kort uttalelse skriver Bank of Japan at økonomien viser en svak bedring. Sentralbanksjefen skal holde en pressekonferanse senere på fredag hvor han skal forklare sentralbankstyrets beslutning. Aksjemarkedet reagerte ikke på beslutningen.
Markedene
Nok en dag er det i Kina og Hong Kong det er størst aktivitet av de asiatiske aksjemarkedene. Kollapsen av flere kinesiske selskaper ved Hong Kong-børsen tidligere denne uken, hvor børsverdier på flere hundre milliarder kroner forsvant, har ikke skremt investorer.
Shanghai-indeksen ligger an til å avslutte uken på det høyeste nivået siden årsskiftet vinteren 2008 da aksjemarkedet var i fritt fall. I løpet av 12 måneder stupte nøkkelindeksen med 71 prosent.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.