Kinesiske myndigheter har i dag gitt banklisenser til private selskaper. Målet er unngå at skyggebankene skal utløse tidenes finanskrise i Kina.
De statseide kinesiske bankene har holdt et jerngrep over den kinesiske finanssektoren i mange tiår. Like etter årtusenskiftet ble de tilført mange hundre milliarder kroner i frisk kapital før de ble delprivatisert via børsnoteringer.
I hovedsak er det statskontrollerte selskaper som får finansiering fra disse bankene – og utvalgte storselskaper med gode forbindelser. Små- og mellomstore selskaper er tvunget til å benytte seg av de uregulerte gråmarkedet med såkalte skyggebanker - og skyhøye renter.
Professor Yao Yang, som leder China Centre for Economic Research ved Peking University, mener at skyggebankvirksomheten utgjør den største truselen overfor den kinesiske økonomien.
- Faktum er at Kina aldri tidligere har vært nærmere enn større finanskrise enn landet er i dag, sier Professor Yao Yang til South China Morning Post.
NYE BANKER: Skyggebankene er finansinstitusjoner som fungerer som banker og ofte har forbindelser til store, kapitalsterke selskaper. Kinesiske myndigheter lovte under et økonomisk toppmøte i fjor høst at de skulle åpne det kinesiske finansmarkedet for private aktører.
De har holdt løftet. I dag har fem grupper fått innvilget banklisenser i Shanghai, Tianjin, Guangdong og Zhejiang.
- Disse bankene vil være underlagt samme tilsyn og reguleringer som andre banker, men de vil ha sine egne karakteristikker – spesielt ved å betjene små- og mellomstore selskaper, sa styreformann Shang Fulin i den kinesiske bankkommisjonen på en pressekonferanse i dag.
President Xi Jinping har lovt omfattende reformer i hele det kinesiske samfunnet – fra energi og transport til finans og de statskontrollerte selskapenes fordeler. Dette blir av eksperter sett på som like viktig for Kina som hva forgjengeren Deng Xiaoping foretok ved inngangen til 1980-tallet.
Under en tale til Den nasjonale folkekongressen i forrige uke lovte statsminister Li Keqiang å innføre garantiordninger på innskudd og la bankene få fastsette innskudd- og utlånsrenter. Dette er en prosess som forventes å starte om kort tid.
Det eksisterer allerede privateide banker og finansinstitusjoner i Kina. De står for rundt 11-12 prosent av den totale forvaltningskapitalen i den kinesiske banksektoren. Resten er det de fem statskontrollerte bankene som kontrollerer.
TEKNOLOGIBANKER: Bak de nye bankene står blant annet internettselskapene Alibaba og Tencent. Alibaba gjør seg klar til børsnotering i løpet av året med en antatt markedsverdi på mellom 100 og 150 milliarder dollar. Tencent står bak Kinas mest populære internettportal.
Begge selskapene har utviklet spill, lynmeldingstjenester og andre applikasjoner hvor det er lagt opp for at de også kan tilby finanstjenester på mobilen.
Tencents lynmeldingstjeneste WeChat har tilsvarende funksjoner som amerikanske WhatsApp, som ble kjøpt av Facebook for 19 milliarder dollar i februar. De siste ukene har det blitt rullet ut andre funksjoner, blant annet finans- og banktjenester i produktet.
Alibaba har gitt fem milliarder dollar i lån til små- og mellomstore selskaper som ikke kvalifiserer til finansiering via banker og regulerte finansinstitusjoner.
DOBBEL AVKASTNING: I fjor sommer åpnet Alibaba opp et pengemarkedsfond hvor kunder kunne spare direkte via mobilapplikasjoner. Dette har blitt svært populært. Ved årsskiftet hadde innskuddene hos Alibabas Yuebao fond passert 500 milliarder kroner.
Yuebao tilbyr 6,2 prosent årlig rente. De statskontrollerte bankene ligger på 3,25 prosent for et 12-måneders innskudd. Disse tjenestene har tatt av ytterligere de siste par månedene.
Konkurrentene Baidu og Tencent har lansert tilsvarende spareprodukter, noe som har ført til et over 1000 milliarder kroner har forsvunnet fra innskudd i de statskontrollerte bankene, ifølge Reuters. Kinesiske banker hadde totale innskudd på 75000 milliarder kroner ved siste årsskifte.
Statistikker fra den kinesiske sentralbanken viser at finanstransaksjoner utført på smarttelefoner økte med 213 prosent til nesten 10000 milliarder kroner i 2013.
HØY RISIKO: Suksessen til internettselskapene har overrasket statsbankene, som innser at teknologiselskapene med flere hundre millioner trofaste kunder kan bli en alvorlig konkurrent.
«På grunn av mangelen på alternative investeringsmuligheter har kinesiske innskytere blitt sittende fastlåst i bankene. Med Yuebao og andre spareprodukter som tilbys av kinesiske internettselskaper tilbyr de hardt prøvde innskytere alternativer og en avkastning som alltid er 50 prosent høyere enn bankinnskudd», skriver Peter Cai i nyhetsbrevet China Spectactor.
Professor Yao Yang ved China Centre for Economic Research mener at disse spareproduktene vil føre til økt risiko i den kinesiske finanssektoren.
- Små- og mellomstore selskaper må betale over ti prosent effektiv rente. Likviditetstørste eiendomsutviklere, som ikke er i stand til å få finansiering fra den vanlige banksektoren, har fått lån til ekstremt høye renter. Denne kan spre seg til hele finanssektoren, sier han til South China Morning Post.
MARKEDENE: Tirsdag starter med en svak oppgang ved de asiatiske børsene. Japanske eksportører vil avslutte det inneværende regnskapsåret om knappe tre uker og det ligger an til rekordresultater. Hovedårsaken er svakere valutakurs og høy optimisme hos japanske forbrukere.
Bilprodusenten Toyota vurderer å gi ansatte en hyggelig overraskelse i form av et lønnspålegg. Dette er i tilfelle første gang på seks år.
MSCI Asia Pacific Index, hvor de største fremvoksende aksjemarkedene inngår, ligger 0,3 prosent høyere ved 6-tiden.
- Vi må følge de kinesiske statistikkene. Det er en bekymring for at det kinesiske vekstmålet på 7,5 prosent kan bli utfordrende i lys av kredittveksten og redusert eksport, sier forvaltningssjef Toby Lawson hos Newedge Group i Australia til Bloomberg.
Les også:
Venter stor aktivitet i kredittmarkedet
Mener oljepenger er like avhengighetsskapende som heroin (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.