Det vakte oppsikt da Norman i en kronikk i DN nylig tok til orde for at Norge burde ta imot 100.000 syriske flyktninger. Utspillet kom etter at en bred koalisjon på Stortinget vedtok at Norge skal ta imot 8000 kvoteflyktninger fra Syria over tre år.
Siden Normanns utspill har det vært en kraftig økning i antall syrere som kommer til Norge på egen hånd for å søke asyl. I en redegjørelse for Stortinget tirsdag om migrasjons- og flyktningsituasjonen, anslo statsminister Erna Solberg (H) at det kan komme 23. 000 asylsøkere i år og 33. 000 i 2016.
Norman står fast på at Norge bør ta imot 100.000 syrere.
- Det som skjer nå gjør at vi nærmer oss. Tallene synes å tyde på at jeg har rett, sier Norman.
Bekymret for at vi glemmer
Han mener det er summen av kvoteflyktninger og dem som får innvilget asyl etter å ha kommet hit på egenhånd som bør opp i en størrelsesorden på 100.000. Selv om det nå ligger an til at flere titusener kommer til Norge som asylsøkere, mener han Stortinget også bør øke antallet kvoteflyktinger.
- Jeg har vært bekymret for at vi glemmer dem som sitter igjen i leirene, sier Norman.
Mens asylsøkere plasseres i mottak inntil norske myndigheter har avgjort om de får innvilget asyl, er kvoteflyktninger allerede klassifisert som flyktninger av FN og bor gjerne i flyktningeleirene i Syrias naboland inntil de får innvilget opphold.
Viktigere å hjelpe mange
I sin redegjørelse tirsdag anslo statsministeren at utgiftene over statsbudsjettet som følge av flyktningestrømmen kan bli mellom 40 og 50 milliarder kroner de neste fem årene. Det er basert på at mellom 40 og 50.000 asylsøkere får innvilget opphold.
Norman kan ikke gå god for kostnadsanslaget på én million per person, men synes ikke beløpene er avskrekkende. Erna Solberg sa tirsdag at regjeringen vil vurdere enklere standard på flyktningemottakene. Dette er noe Norman kan støtte.
- Det er viktigere at vi hjelper mange enn at vi legger oss på en veldig høy standard. Alternativet for dem det gjelder er i alle fall fryktelig mye dårligere.
Mener vi har råd
- Statsministeren anslår kostnader på 40 til 50 milliarder over fem år. Har Norge råd til det?
- Ja det har vi. Det er det vel heller ingen som er uenig i. Spørsmålet er om vi har lyst til å prioritere det høyt nok, sier Norman.
Han mener den økte tilstrømningen må finansieres dels ved å bruke mer oljepenger og dels ved å kutte i budsjettene.
- Kostnadene må bæres av oss som lever nå og dem som kommer senere.
- Hva mener du bør prioriteres ned?
- Det overlater jeg til politikerne. Kanskje må vi godta et litt saktere tempo i veibyggingen. Kanskje må vi godta litt mindre finanspolitisk handlingsrom fremover. Kanskje er det andre som må få mindre hjelp. Jeg er ikke fremmed for å ta noe fra bistandsbudsjettet, sier Norman.
Les også:
- I Norge vet man ingen ting om resten av verden
Se DNtv: Bordtennis, lavvo og strandstoler. Googles kontorer er litt annerledes
