Europeiske statsledere skal om kort tid møtes for å drøfte nettopp en annen fordeling av belastningen etter at særlig Hellas og Italia mottar horder av flyktninger som vil inn i EU- og Schengen-området.
Antallet nye asylsøkere til Norge har imidlertid økt bratt mot slutten av sommeren i år. I august kom vel 2300 – høyest siden Bosnia-krigen på 1990-tallet. Stigningen fortsetter:
– De første dagene i september har det kommet 100 per dag, sier direktør Frode Forfang i Utlendingsdirektoratet (UDI) på en pressekonferanse fredag.
I august søkte 866 syrere asyl her – største enkelte nasjonalitetsgruppe. Eritreere og afghanere fulgte deretter med 440 hver. I sum for årets første åtte måneder er det imidlertid kommet flest eritreeree – i alt 1852, mot 1826 fra Syria.
En annen markant endring er at det siden mai har vært en svært kraftig økning i tallet på enslige mindreårige asylsøkere til Norge, klart flest fra Afghanistan. I årets første fire måneder kom under hundre i måneden, i august kom 544.
Les DNs Kjetil B. Alstadheim fredag: Norge må bidra
Velvilje
Nå oppholder det seg vel 14.000 personer i 111 norske asylmottak. Prognosen var opprinnelig 11 000 nye i år. Men med over 8336 nye asylsøkere i perioden januar-august løfter nå UDI-sjefen anslaget til 14.000 til 16.000 i 2015, og trolig enda flere i 2016.
– Men tallene er usikre, sier Forfang.
Uansett arbeider UDI nå på spreng med å øke kapasiteten i de eksisterende mottakene, og med å opprette nye asylmottak for flere tusen ekstra. UDI-direktøren registrerer en endring på norsk hjemmebane:
- Det nye er at vi nå opplever stor grad av velvilje fra kommuner og lokalsamfunn til å opprette nye mottak. Det er vi ikke vant til, og det gjør jobben uendelig mye enklere for oss. Før – på 90-tallet da de fleste mottakene ble opprettet – var det ofte høyt konfliktnivå, motstand fra kommuner og naboer og til og med protestaksjoner. Dette er nesten fraværende nå, sier Frode Forfang.
Inn og ut
Det er den såkalte Dublin-avtalen europeiske statsledere nå vurderer om må justeres på grunn av den uvanlig store tilstrømmingen av asylsøkere sør i Europa.
Avtalen fastslår at asylsøknader skal avgjøres i det første EU/Schengen-land hvor en person søker. Det skal ikke være mulig å få avslag ett sted, deretter fortsette med nye søknader i andre europeiske land.
Norge hadde 1419 slike Dublin-saker hvor asylsøkere skulle returneres til et første land i årets første svv måneder. Det er mindre kjent at Norge i samme periode fikk 1139 anmodninger om å ta tilbake søkere med avslag her som deretter hadde reist og søkt asyl i andre land – først og fremst Tyskland og Sverige.
Norge har i en lengre periode ikke returnert søkere med avslag til Hellas fordi forsvarlige kår for barn ikke kunne garanteres. Alle syrere får også bli om nasjonaliteten kan dokumenteres. Det har imidlertid blitt returnert asylsøkere til Italia tidligere i år.
Les også: Thorning-Schmidt kan bli FNs nye flyktningsjef
2313 asylsøkere til Norge i august
Brende: Norge skal bidra i flyktningdugnad (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.