– De har så dårlig tid at de gjør en dårlig jobb, mener Hathaway, som er ekspert på internasjonal asyl- og flyktningrett og professor ved universitetet i Michigan i USA.
Han er en av over hundre jurister og eksperter på flyktningrett som denne uka er i Oslo for å diskutere endringene i asylsystemet i Europa.
Hathaway er tilhenger av at EU forsøker å fordele ansvaret for å ta imot asylsøkere bedre, men ikke av forslaget om å kreve 250.000 euro i bot per asylsøker fra land som nekter å ta sin kvote.
– Dette kan føre til svært negativ opptreden. En stat kan velge å ta imot en asylsøker i stedet for å betale boten, men samtidig behandle henne svært dårlig når hun kommer, påpeker Hathaway.
Canadieren mener Dublin-regelen om at en asylsøker må søke opphold i det første landet hun kommer til, var idiotisk i utgangspunktet.
– Perfekt løsning
Tross opplevelsen av en krise i Europa: I det store og det hele er det ikke behov for å endre den internasjonale flyktningretten, skal vi tro Hathaway.
– FNs flyktningkonvensjon er den perfekte veilederen for en løsning på situasjonen, mener han.
Målet må være å lage et ryddig, globalt system som fordeler flyktninger mellom landene, ikke et system basert på «kaos og geografiske tilfeldigheter», mener professoren.
– Det var dette som var meningen med flyktningkonvensjonen. Vi har bare ikke gjennomført det de siste 60 årene, sier han.
Han viser til at dette vil være tema under en stor høynivåkonferanse om flyktningsituasjonen i regi av FN i september.
– Den virkelige tragedien, som kan være vanskelig for europeere å forstå, er at det er over 10 millioner flyktninger i verden som har ventet i årevis, i to-tre generasjoner, på en løsning. De befinner seg bak piggtråd, hovedsakelig i mindre utviklede land, sier han.
Tvilsom Tyrkia-avtale
Hathaway mener også det er tvilsomt om EUs avtale med Tyrkia er i tråd med folkeretten. Ifølge avtalen skal nyankomne asylsøkere kunne sendes tilbake til Tyrkia, mot at EU skal ta imot et tilsvarende antall flyktninger rett fra Tyrkia.
– Du kan bare tvinge noen til å la seg beskytte av et annet land enn det han eller hun ønsket, dersom det landet faktisk tilbyr beskyttelse. Problemet er at Tyrkia ikke deler juridiske forpliktelser med EU, sier han.
Han mener flyktningene ikke har noen mulighet til å holde tyrkiske myndigheter ansvarlig for løftene de har gitt. De har heller ikke har rettigheter i Tyrkia som samsvarer med dem de har fått når de kom til Europa.
– Vi kan ikke frata noen deres rettigheter bare fordi vi syns det er mer bekvemt å dumpe dem i Tyrkia.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.