Det har vært en ørliten – og synkende – kjerne samlere av aksjebrev og andre finansielle papirer som har holdt liv i Norsk selskap for scripofili de siste årene. Men nå skal foreningen revitaliseres, og en auksjon lørdag var første skritt på veien.
– Det gikk meget bra. Vi fikk flere nye medlemmer og det var 45 budgivere fra inn – og utland, sier Oddvar Walle Jensen (63).
Walle Jensen var drivkraften bak Norsk selskap for scripofili som ble stiftet på et møte på Oslo Børs i 1988. Han trakk seg ut av foreningen for noen år siden, men er nå tilbake. Foreningen hadde ved årsskiftet kun 210 medlemmer.
Langt over prisantydning
Prisrekorden for et aksjebrev solgt i Norge ble satt i 2014 da et aksjebrev i Courantbanken, eller Kiøbenhavnske Assignations, Vexel og Laanebanque fra 1756, ble solgt for 73.000 kroner. Den forrige rekorden ble satt tilbake i 1990 da et aksjebrev i Røros Kobberverk fra 1644 ble solgt for 62.500 kroner.
Og det skjedde også på lørdagens auksjon. Blant annet gikk et aksjebrev i Trondhjems Privatbank fra 1872 for 7200 kroner, Stavanger-Egersund Jernbane fra 1881 for 5300 kroner og et aksjebrev i Ganger Rolf fra 1906 signert Fred Olsen for 2400 kroner; det dobbelte av utropsprisen. Et kongebrev (et gammelt tollregnskap) signert den gale danske kongen Christian VII i 1771 hadde en utropspris på 2500 kroner og ble solgt for 4100 kroner.
– Jeg vil oppfordre alle til å kikke i skuffer og skap etter tidligere generasjoners etterlatenskaper. Det kan jo være at bestefars mislykkede investeringer kan vise seg å ha blitt en gullgruve, sier Oddvar Walle Jensen.
Samlerverdien henger sammen med både hvor sjeldne og dekorative aksjebrevene er. Også signaturer fra kjente personer trekker opp verdien – og ikke minst historien bak aksjebrevene.
Bankkonkurs og fengsel
Høydepunktet på auksjonen lørdag var et aksjebrev i Arendals Privatbank fra 1875. Dette er banken som forårsaket det som senere ble kalt Arendalskrakket i kjølvannet av konkursen i 1886.
Da spillet ble avslørt, rømte Herlofson til Kristiansand og forsøkte å komme seg ombord i et dampskip. Da han ble arrestert på kaia, bar han på 1000 kroner i kontanter og en anselig mengde gull.
Herlofson ble dømt til seks års straffarbeid, men slapp ut etter tre og et halvt år og forsøkte seg senere som både skipsmegler i London og dampskipsekspeditør i Arendal. Herlofson døde av lungekreft i 1910.
Store konsekvenser
I boken «Storsvindel, bankkrakk og nytt politisk parti» skriver forfatteren Johannes G. Torstveit at bankkrakket i 1886 ble en katastrofe for Arendalsregionen. De 16 største virksomhetene i området gikk overende. Torstveit mener krakket er den største økonomiske katastrofen som har rammet noen norsk landsdel i nyere tid.
Riktignok var tyskernes herjinger i Nord-Norge mer brutale, men «ti år etter krigen var landsdelen gjenreist og optimismen rådde. Følgene av krakket hang igjen i 80 år i Aust-Agder», skriver han og viser til at folketallet i fylket ikke passerte nivået fra 1890 før rundt 1970.
Stor gjeld
Samlet gjeld i boene til brødrene Axel og Oscar Herlofson var på 12,5 millioner kroner. Til sammenligning var den samlede formuen i Arendal beregnet til 15,1 millioner i 1886.
Aksjebrevet i Arendals Privatbank er utstedt til Axel Herlofson selv og signert av ham og av hans partner, Th. Heftye fra Christiania, en av Norges rikeste personer på den tiden. Det ble lørdag solgt for utropsprisen på 10.000 kroner pluss salær på ti prosent lørdag. Kjøperen var en samler med familie i Arendal.
Les hele avisen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.