Ingen har foreløpig anklaget industribedrifter som bruker roboter i produksjonen, for sosial dumping.
LO-leder Gerd Kristiansen fyrer seg opp over olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp). Hun misliker Borten Moes støtte til Statoils flytteplaner. De innebærer at 1000 arbeidsplasser de neste årene kan forsvinne til de baltiske landene eller andre lavkostland.
«Hvis Statoil tror at de skal kunne tjene penger på å flytte ut servicefunksjonene sine, så kan det ha negativ effekt i forhold til andre norske selskaper,» sier LO-lederen til Klassekampen.
Det spørs om LO-lederen kommer litt sent på banen. DNB, Color Line, Storebrand, NetCom og Rieber & Søn er blant dem som, ifølge Dagsavisen, allerede har flyttet enkelte kontorfunksjoner til Baltikum.
Årsaken er åpenbar. En administrativt ansatt i Norge koster 60.000 kroner i måneden, ifølge Statoil. I Riga er prisen 8500 kroner. Kontorlokaler, som i Norge koster 2300 kroner per kvadratmeter, fås for en hundrelapp i den latviske hovedstaden.
De ekstreme kostnadsforskjellene sier noe om hvor sterke krefter som styrer flyttestrømmen – og hvor vanskelig det er å snu den. I teorien kan selvsagt politikerne sette ned foten i Statoil og andre statskontrollerte selskaper, men hva vil de oppnå med det?
På kort sikt berges noen arbeidsplasser i Norge, men prisen er at disse bedriftene blir mindre konkurransedyktige. Det er neppe i de ansattes interesse.
Alternativet til utflytting kan heller ikke være spesielt lystig, sett med LOs øyne. I en ny rapport fra det offentlige finansierte Teknologirådet, omtalt i Aftenposten denne uken, blir moderne produksjonsteknologi lansert som redningen for industrien i høykostland. Industriroboter og 3D-printere vil gjøre det mindre interessant i fremtiden å flytte produksjon til lavkostland, spår rådet. Internasjonale konsulentselskaper har for lengst begynt å snakke om «reshoring»: Industriselskaper som har flyttet produksjon til Kina, er nå i ferd med å flytte den hjem igjen. Dels fordi Kina er blitt «dyrt», men også fordi produksjon hjemme er blitt billigere.
Norske Kleven Verft er et interessant eksempel. Der ble deler av produksjonen først flyttet til Polen. Nå er polske sveisere byttet ut med roboter som er ti til tyve ganger raskere og produksjonen er flyttet tilbake til Ulsteinvik.
Resultatet av mer automatisert produksjon er på den ene siden færre arbeidsplasser. De er til gjengjeld mer lønnsomme og krever som regel mer kompetanse. Det blir færre tradisjonelle industriarbeidere og flere ingeniører. Dette vet LO alt om etter noen tiår med effektivisering av norsk industri.
Desto pussigere blir de sterke protestene mot Statoils flytteplaner. Leif Sande, leder for LO-forbundet Industri og Energi, anklager til og med selskapet for sosial dumping.
«Dette blir i prinsippet det samme: de dumper lønnen ved å legge ned jobber i Norge og opprette nye i Øst-Europa», uttalte forbundslederen til VG tidligere i sommer.
Det spørs om arbeidstagere i de baltiske landene ser det på samme måte. For dem er kontorarbeidet for norske bedrifter veien til økt velstand og et bedre liv.
Det er ingen grunn til å legge skjul på at flyttingen av kontorjobber kan gi opphav til smertefulle omstillinger, akkurat som flyttingen av produksjon til Kina tvinger frem endringer i de gamle industrilandene.
Men det er vanskelig å se noen prinsipiell forskjell på baltiske kontorfolk og sveiserobotene i Ulsteinvik.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.