Mesteparten av oppmerksomheten i torsdagens rente- og valutamarked er rettet mot den britiske sentralbankens rentemøte.
Denne gangen gjennomfører Bank of England en total omlegging av prosedyrene for hvordan beslutningen og begrunnelsen presenteres.
Omleggingen er de siste dagene og ukene blitt omtalt som en britisk «supertorsdag» av en rekke analytikere og finansmedier.
Mens informasjonen i forbindelse med rentemøtet tidligere har kommet i små porsjoner og spredt over dager og uker, vil informasjonen fra og med denne torsdagens rentemøte komme samlet, både når det gjelder selve vedtaket, den bakenforliggende begrunnelsen for bankens standpunkt og referatet fra forrige rentemøte.
Programmet for torsdagens møte blir dermed som følger (norsk tid):
13.00:
- Rentebeslutning
- Referat fra rentemøtet
- Inflasjonsrapport
13.45:
- Pressekonferanse med sentralbanksjef Mark Carney
«Forbilledlig»
- Dette er en forbilledlig måte å gjøre det på, skriver sjeføkonom Øystein Dørum i morgenrapporten fra DNB Markets torsdag.
Økonom Alan Clarke i Scotiabank i London har fulgt sentralbanken i over ti år, og legger ikke skjul på at han venter seg en lang arbeidsdag.
- Det er tydelig at det vil være massive informasjonsmengder og data å sette seg inn i. Dette blir en krevende dag, sier han til Bloomberg.
Mesteparten av spenningen i forbindelse med rentemøtet knyttes til hvorvidt banken gir mer informasjon om når den planlegger å øke styringsrenten - for første gang på nær et tiår.
Så langt har usikkerhet rundt gjeldskrisen i Hellas og børsuroen i Kina bidratt til å holde en eventuell renteøkning på vent.
Referatet fra forrige rentemøte, avslørte at flere medlemmer i sentralbankstyret var på nippet til å stemme for den første renteøkningen, men vedtok å beholde rentenivået uendret.
At britisk bruttonasjonalprodukt steg 0,7 prosent i andre kvartal 2015, og 2,6 prosent på årsbasis - støtter opp om troen på at en renteheving ikke er langt unna.
Svært lav inflasjon trekker imidlertid i motsatt retning. I april falt prisene i Storbritannia for første gang siden 1960.
Splittelsen kan sende pundet sterkere
Sjeføkonom Dørum i DNB Markets mener det er lite spenning knyttet til selve rentebeslutningen torsdag. DNB Markets venter at Bank of England gjennomfører den første renteøkningen i november i år.
- På de seneste syv møtene har medlemmene av pengepolitisk komite vært enstemmige om å holde renten uendret. Nå spekuleres det imidlertid i at de to haukene i MPC - Martin Weale og Ian McCafferty, begge eksterne, uavhengige medlemmer - igjen vil stemme for å heve renten, slik de to sist gjorde gjennom fem møter i fjor høst, skriver Dørum.
Sjeføkonomen viser dessuten til at ferske uttalelser fra de to andre eksterne medlemmene - Kristin Forbes og David Miles - tyder på at de også er på gli for renteheving.
- Men for flertallet - de fem som er ansatt i sentralbanken - sitter renteving lengre inne. Først må de være sikre på at inflasjonen faktisk er på vei opp, slik banken anslo i mai. Derfor fastholder vi enn så lenge at første renteheving kommer i november. Dersom de to haukene i dag skulle få følge av Forbes og/eller Miles, må vi regne med at pundet vil styrke seg ytterligere, heter det i morgenrapporten fra Dørum.
I skrivende stund koster et britisk pund 12,91 kroner, som er nær det sterkeste nivået for pundet mot kronen på 11 år.
Analytiker Daniel Bergvall i SEB tror sentralbanken venter helt til februar neste år før renten settes opp. Men i likhet med Dørum peker han på at splittelsen i komiteen kan bli tydeligere utover høsten.
- Inflasjonstrykket er lavt, men lønningene stiger relativt raskt og det finnes en oppsiderisiko for den underliggende inflasjonen. Vår vurdering er at første økning kommer i februar, som er på linje med markedet, skriver Bergvall i morgenrapporten fra meglerhuset torsdag.
Les også: Boligprisfall i alle byer - bortsett fra én
– Svært skadelig for skjelettet, men også hjernen
- Boligprisene i Oslo må snart dempes - for 11,7 prosent økning er ikke normalt
Se også:
Om åtte år kan fremtidsvisjonen bli virkelig: Flygende biler:
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.