– Når du har gullkort, så tror du at du får de beste vilkårene i banken. Det er ikke nødvendigvis riktig, sier Petter Lorange Hansen (48).
Han har vært DNB-kunde i 30 år. De siste ti årene har han og kona hatt et boliglån i banken, knyttet til en leilighet på Frogner i Oslo, som er verd rundt ti millioner kroner.
«Bankens beste rente»
DNB mistet Akademiker-avtalen ifjor høst. Da tok DNB kontakt med Lorange Hansen for å tilby bankens Saga-program med gullkort og det DNB kalte «bankens beste rente» på boliglån for å få dem til å bli.
Siden har Lorange betalt 2,9 prosent flytende rente på boliglånet.
– Vi slo til, men senere har jeg lurt på om det virkelig var et bra tilbud. Flere banker satte jo ned rentene i vinter, sier han.
DN skrev sist uke at de store bankene, også DNB, tilbyr de beste kundene ned mot 2,5 prosent rente. En gjennomgåelse viser at flere av bankene markedsfører en høyere boliglånsrente som bankens beste, men gir mange kunder et enda bedre tilbud. Forbrukerrådet mener bankene prøver å skjule laveste rente med vilje for å tjene mer penger.
Lorange Hansen har kontaktet banken, og venter på et nytt tilbud.
– Jeg forstår jo hvordan banken tenker, men dette viser hvor viktig det er å være en aktiv kunde. Egentlig synes jeg banken har vært sleip, sier han.
Tre av fire får bedre rente
På DNBs nettsider blir unge og personer med inntekt på over én million kroner forsøkt lokket med «bankens beste rente» på 2,9 prosent.
Et tusentalls bankkunder har de siste ukene meldt inn lånerenten på DN.no, og over 800 av dem er DNB-kunder. Tre av fire DNB-kunder oppgir en lavere rente enn banken markedsfører som «vår beste rente». Noen oppgir 2,6, mens de fleste har 2,7 eller 2,8 prosent flytende rente. DN tar forbehold om at kundene med lavest rente kan være overrepresentert i utvalget.
Direktør Randi Flesland i Forbrukerrådet mener mange kunder betaler for mye på boliglånet.
– Dagens praksis er uryddig, og bankene tåkelegger hva som faktisk er beste lånevilkår. Bankkunder føres bak lyset, fordi mange tar til takke med høyere rente enn de har krav på, sier Flesland.
DNBs informasjonssjef Even Westerveld sier banken tar selvkritikk, og innrømmer at markedsføringen kan misforstås.
– For å fjerne all tvil, presiserer vi på alle steder at dette er vår beste veiledende rente, sier han, og legger til:
– Vi kan sikkert bli mer presise i kommunikasjonen, men det er også veldig lett å orientere seg i det norske boliglånsmarkedet.
Tjener på kundene
Flesland mener bankene forsøker å tjene ekstra godt på kundene som ikke etterspør lavere rente.
– Jeg frykter at bankene gjør det for å beskytte inntjeningen, sier hun.
DNB avviser den kritikken, og viser til at prislisten fra banken inneholder flere rentesatser på ulike lånetyper.
«Med Boliglån Ung får du vår beste rente på boliglånet ditt, 2,85 prosent,» skriver Danske Bank på nettsidene.
Kommunikasjonssjef Stian Arnesen i Danske Bank svarer slik på om det faktisk er bankens laveste rente.
– Vi mener vi overholder de lover og regler som er pålagt oss.
Danske Bank har en avtale med Akademikerne som for tiden gir en rente ned til 2,6 prosent, og tilbakemeldingen fra kunder på DN.no viser at også kunder uten Akademiker-avtale har en lavere rente enn 2,85 prosent.
– Kan påstanden om at dette er beste rente være misvisende?
– Hvordan folk velger å tolke det, må de nesten svare på selv, sier Arnesen.
«Må gjelde for alle»
Fagdirektør Jo Gjedrem i Forbrukerombudet mener regelverket er klart nok.
– Presenteres noe som laveste rente, må det faktisk være det. Det må gjelde for alle, sier Gjedrem.
Han vil foreløpig ikke si om begrepet bankene bruker er villedende markedsføring.
For DNB-kunder uten produktpakke og låntagere over 35 år, har tilbudet på bankens nettside i det siste vært «fra» 3,25 prosent flytende rente. Gjedrem sier at «fra-priser» skal forstås som laveste pris på boliglån. «Fra-priser» er mye brukt i bankenes markedsføring, men lite tyder på at det faktisk er de laveste prisene.
– Vi har normalt brukt tid på bedrifter som oppgir urealistisk lave priser i markedsføringen, men jeg ser at dette kan virke misvisende i forhold til kundens forhandlingsgrunnlag, sier Gjedrem.
– Jeg ser at det kan oppfattes feil. Derfor vil vi gå inn og presiserer at dette er veiledende og avhengig av volum, sier Westerveld i DNB.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.